Black Eyed Peas fikk sitt gigantiske milliongjennombrudd da de hentet inn den kvinnelige vokalisten Fergie, og endret musikalsk stil fra mer «normal» hip hop til en allsangsvennlig partypopfunk. Ingen grunn til å endre et vinnerlag, selvfølgelig, så «Monkey Business» er langt på vei «Elephunk» nummer to. Mer av kommersielt orienterte låter som vandrer mellom funk, hip hop, pop, soul, reggae og jazz, med andre ord. Ofte med «morsomme» ord i både tittel og refreng, en passende dose med hitpotensial og en grei, men langtekkelig rekke med «fyllere» imellom. Selv sier bandet at BEP handler om å gi folk en fest, men for meg blir gjengen aldri det store. Fjorårets konsert på Quart var en katastrofe, der all substans forsvant i et eneste langt mas av hoppende publikumsfrieri. Så ille er det ikke her, og både «Pump It», «My Style» med gullgutten Justin Timberlake og «They Don't Want Music» med legenden James Brown vil garantert gi dem ny salgssuksess. ROBERT HOFTUN GJESTAD
Kopierer seg selv
Black Eyed Peas
Monkey Business, Universal