DRAMATIKK: I et av møterommene på Arkivet finner man disse to bildene. Til venstre har Sigmund Solm malt bombingen av London, og bildet til høyre viser en russisk og en tysk soldat drept i krigen. Mirjam Kristensen mener bildene har potensial til å tale til veldig mange. Foto: Torstein Øen
LIDELSE OG ANGST: Uttrykkene i Solms bilder er sterke, for noen litt for sterke. Dette maleriet viser svømmende mennesker i vill flukt fra fiendtlige båter. Foto: Torstein Øen
VIL HA DEM UT: -Det hadde vært utrolig flott å kunne få stilt ut disse bildene og vist dem fram på nytt i egnede lokaler. Her blir de jo litt bortgjemt, sier Mirjam Kristensen. Siden hun kom til Arkivet i 2008 har hun latt seg fascinere av de spesielle maleriene. Foto: Torstein Øen

KRISTIANSAND : Prosjektet med å hente Sigmund Solm fram fra glemselen har fått arbeidstittelen "Kunsten og krigen", og befinner seg fortsatt i det Mirjam Kristensen og Kai Erland på Arkivet betegner som en utredningsfase.

STILTE UT PÅ BI-Z: Sigmund Solm fotografert da han stilte ut på galleri Bi-Z i 1982. Dette var en av to utstillinger han hadde i løpet av sin karriere. Foto: Jan A. Johannessen

— Vi føler det er en relevans i disse bildene og at de har et potensial til å røre ved mange. En drøm er å få stille dem ut et sted hvor flere folk kan få sett dem, samtidig som vi kunne presentert mer av historien til denne forholdsvis ukjente kunstneren. Det er et ekstremt stort følelsesmessig trykk i bildene, og de er veldig interessante som samling. Målet er å få vist fram bildene på nytt, men først må vi finne mer ut om hvem denne mannen var, sier Kristensen.

Tøffe uttrykk

ANGREP PÅ KRISTIANSAND: "Sperreild over Kristiansand" heter dette bildet, som i dag henger i kantina på Arkivet. Foto: Torstein Øen

Først i år skjøt prosjektet for alvor fart, og via samtaler med blant andre kunstnerens enke, Hallfrid Solm og journalist Gunvald Opstad, som intervjuet Solm i 1982, har de startet oppnøstingsprosessen. Men de er fortsatt på stadig jakt etter mer informasjon fra venner, bekjente, og ikke minst mennesker som kan ha Solm-bilder hengende i hjemmene sine.De 14 bildene med krigsmotiver som ble overlevert Arkivet 8. mai 2001, har delvis fått plass på forskjellige steder inne i bygget og delvis blitt stående på et lager. Mange kjenner til det store verket "Krigsseilerne", som henger i Arkivets faste utstilling i Gestapo-kjelleren. Dette bildet hang tidligere i Nordea Bank, men ble overrakt Arkivet samtidig med resten av samlingen fra Nordea-sjef, Jan M. Wesenberg. De øvrige 13 er en gave fra Hallfrid Solm.

— Det var en del som synes at uttrykkene i bildene ble litt for tøffe, og derfor gikk det fem år før flere av dem ble hengt opp her. Men det er skjedd mye med folks oppfatning av kunst og vi tror at mange i dag mer åpne for denne typen uttrykk. Så tida er riktig, sier Kai Erland.

Dramatisk barndom

UTENOM KRIGEN: Sigmund Solm malte også portretter, blant annet dette av chilenske general Pinochet og en av hans nærmeste medarbeidere. Bildet inngår også i samlingen som Arkivet har fått. Foto: Torstein Øen

Han har i flere år hatt bildet "Sperreild over Kristiansand" hengende på sitt kontor. Dette maleriet er også brukt i det store, historiske bokverket "Norge i krig".Sterke, kraftfulle farger, dramatikk, angst og det figurative i samspill med det abstrakte er temaer som går igjen i Solms krigsbilder. Mange er foreløpig uten titler, men kunstneren har gjengitt både senkingen av Blücher i Oslofjorden, slaget ved Narvik havn og bombingen av London. Han har selv uttalt at bildene er preget av egne opplevelser.

— Jeg var fjorten år da jeg opplevde Lofotraidet under krigen, og jeg mistet den beste kameraten min i krigen, under bombingen av London. Det ene tok det andre, jeg begynte å studere krigshistorie og ble i det hele tatt interessert i det som hadde skjedd, uttalte Solm i et intervju med Gunvald Opstad i Fædrelandsvennen i 1982. ## Kun to utstillinger

Intervjuet ble gjennomført i forbindelse med hans eneste utstilling noensinne i Kristiansand, hvor han viste sine bilder over to etasjer på galleri Bi-Z. Før dette hadde han kun stilt ut en gang før, i 1970 i Kunstnerforbundet i Oslo.

— Solm var sky, og holdt seg for seg selv og stilte nesten ikke ut. Men vi vet at han selv hadde et ønske om å bli husket som "krigsmaleren", og det finnes generelt veldig lite krigskunst. Vi skal snu på steiner og bidra med det vi kan herfra for å få denne kunstneren fram i lyset igjen. Så håper vi folk som vet mer tar kontakt med oss, sier Erland.