KRISTIANSAND: Det sier billedkunstner Kjell Nupen til Fædrelandsvennen. Han har i det siste tilbrakt en del tid på arbeid utenbys og i utlandet, men har nå oppdatert seg på debatten som er skapt etter at ordfører Arvid Grundekjøn (H) grep inn i kunstplanen for det nye rådhuskvartalet.

Grundekjøn er kritisk til kunstutvalgets tredelte utsmykningsplan, og har etterlyst bruk av lokale kunstnere og figurative motiver i det nye bygget. Kjell Nupen er blant kunstnerne ordføreren har på sin ønskeliste.

— Akkurat den delen av diskusjonen ligger på et nivå jeg trodde vi var ferdig med for mange år siden sier Nupen, og kan mildt sagt styre sin begeistring over å bli trukket inn i dette som "en lokal størrelse".

— Det kan virke som om ordføreren ikke vet helt hva jeg holder på med, og det blir dessuten en avsporing å gjøre dette til et spørsmål om personlig smak. Snakket om figurativt sørlanderi og koselighet gjør meg bare irritert, sier kunstneren som for tiden forbereder to utstillinger i Oslo, og har arbeidsoppgaver i Bergen, Danmark og Nederland på sitt travle program.

Stor makt

Utsmykninger initiert av Kristiansand kommune har han aldri hatt, for Nupen-anlegget i Otterdalsparken var en gave til byens 350-årsjubileum fra Falconbridge Nikkelverk. Imidlertid forårsaket også det et voldsomt rabalder i offentligheten.

Et maleri på Tinghuset, hengt opp i 1977, er det nærmeste han kommer utsmykning av et offentlig bygg.

— Den gangen utløste det lille maleriet samme type debatt. Politimester Rynning-Tønnessen limte barnetegninger over for å vise hva han mente om det, flirer Nupen.

På 1970-tallet sto den nå 57 år gamle kunstneren selv på barrikadene for at hans yrkesgruppe skulle få mer innflytelse, og var med på å danne en kunstfaglig komité for kommunen. I dag stiller han seg kritisk til regelverket som gir statens fagorgan for utsmykning i det offentlige rom, KORO, stor og avgjørende makt i disse spørsmålene.

— Regelverket man har i dag er på mange måter fornuftig (se faktaramme), men man kunne absolutt tenke seg at det gjøres på en annen måte, fortsetter han.

Ut med kunstnerne

Kjell Nupen peker på det prinsipielt uheldige i at enkelte billedkunstnere, etter å ha gått et todagers KORO-kurs, de påfølgende år blir kunstneriske konsulenter for en rekke utsmykningsoppdrag over hele landet. Parallelt utfører de gjerne selv utsmykninger i regi av KORO.

— Det er kanskje på tide å la andre fagpersoner enn sentralt plasserte kunstnere ha avgjørende myndighet over disse oppgavene. Regionalt har man de siste årene bygd opp betydelig lokal kompetanse på ulike kunstinstitusjoner, og finnes det meget dyktige folk på kunstmuseer og gallerier, i tillegg til uavhengige kuratorer. Hvorfor ikke bruke dem? Utsmykningsfeltet kan jo videreutvikle denne kompetansen hos disse personene, understreker han, og fortsetter:

— Man valgte i sin tid å kaste kunstnerne ut fra innkjøpskomiteene til museene, kanskje er det klokt å gjøre det samme fra utsmykningskomiteene?

Selv var Kjell Nupen en av de siste kunstnerne som satt i innkjøpskomiteen til museet for samtidskunst før ordningen ble avviklet.

Nupen mener KORO-direktør Gro Krafts uttalelse om at ordførerens inngripen ligner på "slikt som skjer i land vi ikke likner å sammenligne oss med", vitner om en lite konstruktiv ovenfra og ned-holdning.

— KORO snakker selv om at de har et demokratisk system, men når ordføreren mener noe, er det plutselig udemokratisk, påpeker han.

Kunst på anbud

Selv kunne han ønske seg store kunstoppdrag lagt ut på anbud etter samme prinsipper som gjelder for andre deler av et byggeprosjekt.

— Deretter kunne avgjørelsen tas av regionalt plasserte kunstfaglig kompetente personer som ikke selv er i produksjonsmessig arbeid, mener han.

Kjell Nupen har forståelse for ordførerens ønske om lokal medvirkning, om enn fra en annen innfallsvinkel, og helt uten sans for den noe banale etterlysning av "sørlanderi".

— I rådhuskvartalet ser vi at utvalget av kunstnere er ekstremt "politisk korrekt". Det er spennende kunstnere, bevares, men slike finnes også regionalt. Jeg er glad det kommer kunstnere fra andre kanter av landet og verden for å arbeide her, men samtidig har Sørlandets eget kunstliv en helt annen standing nå enn det hadde for 20 år siden. Det er fantastisk mange unge, dyktige og spennende kunstnere som er i stand til å løse store oppgaver nå, sier han, og nevner på generelt grunnlag navn som Ann Cathrin November Høibo, Jonas Ib H. Jensen og Erik Pirolt.

Munch i aulaen

At kunstneriske utsmykninger skaper årelange, knallharde debatter er ikke nytt i Norge. Blant annet raste striden i sju år før Edvard Munchs berømte utsmykning av Universitetets aula kom på plass.

— Jeg tror at om vi hadde hatt KORO for hundre år siden, hadde ikke Munch fått smykke ut aulaen, fastslår Kjell Nupen.

Hvor lenge striden om rådhusutsmykningen skal vare, og hvem som får smykke ut er fortsatt uvisst. Neste kapittel i historien skrives førstkommende onsdag. Da får politikerne seg forelagt den etterlyste helthetsplanen der kommunens egne verk inkluderes i totalbildet.