KRISTIANSAND: — Jeg har takket nei til å komme til den feiringen, sier fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar. Mossingen sitter på ett av byens vannhull og slukker tørsten med CB-pils, ett av mange kristiansandske kulturuttrykk han har blitt glad i.

Stylegar liker både byen og folket, og han tar oppgaven alvorlig når han beskytter vernede bygg mot anslag fra ambisiøse byggherrer og politikere.

De siste ukene er det forsamlingshuset Arbeideren fra 1935 slaget har stått om. Mer om det siden. Først denne feiringen Stylegar ikke vil være med på:

— Riksantikvaren er hundre år, og alle fylkeskonservatorene er invitert til Oslo og markering med kanapeer og stettglass og dresskode. Jeg har takket nei, for jeg har jo mye å gjøre, sier Stylegar og kremter.

— Men den egentlige grunnen er dresskoden, innrømmer han.

— Jeg respekterer at andre ser annerledes på det, men selv har jeg aversjon mot alt jeg synes nærmer seg bare form og ikke innhold. Ting skal være ekte i lukt, smak, form og farge, og alt som ikke er ektefølt er jeg skeptisk til, forklarer Stylegard. Og islandsgenser er altså ett av klesplaggene som glatt passerer fylkeskonservatorens ekthetskriterier.

Bilder av ham uten dette klesplagget er sjeldne i Fædrelandsvennens arkiver, og han har slitt ut et ukjent antall av dem siden tiden i Natur og Ungdom på åttitallet. Dress avviser han blankt at han har.

Det var i 1996 Stylegar kom til landsdelen som nyutdannet arkeolog. Siden høsten 2004 har han bekledd embetet som fylkeskonservator i Vest-Agder, selv om han bor 70 meter inne i Aust-Agder og Birkenes kommune sammen med kona Trude og tre hunder. Der bruker han gjerne kveldene på å lytte til industriell musikk av typen Munch og Einstürzende Neubauten, mens han skriver fagartikler om ting som skjedde for lenge siden.

Jevne med jorden

Når Stylegars korthårede hode dukker opp i avisen har det gjerne en av følgende årsaker: Enten har noen funnet noe skikkelig gammelt i jorda som fylkeskonservatoren forklarer hva er, det kan være snakk om jernaldertufter i provinsene, eller det kan altså dreie seg om nok et rive- eller byggeprosjekt i Kristiansand sentrum som forpurres.

Nå har altså en gruppe investorer fått politikernes medhold i å jevne Arbeideren med jorden for å bygge boliger i stedet. Stylegar har varslet innsigelse, og ønsker at i det minste fasaden blir bevart. Han mener rivingen er i strid med verneplanen for murbyen, og investorene fortviler over tapte penger dersom de ikke får rive den gamle funkis-kolossen.

Tidligere i år var Stylegar med på å sette stopper for Filadelfias storslåtte plan om et tolv etasjers menighetshus i kvartal 42 ved Dronningensgate. Seks etasjer måtte de troende nøye seg med, og de måtte også la fasaden til et vernet hjørnebygg stå. Men i tillegg til disse medieeksponerte prosjektene, deltar fylkeskonservatoren kontinuerlig i slike vernefektninger.

— Murbyplanen utfordres nesten ukentlig. Det begynner som regel med at noen har en ide om noe nytt og flott som de vil få til, og disse planene er litt for ofte på kollisjonskurs med det bystyret vedtok for ikke så lenge siden. Da er det min jobb å påpeke dette, sier Stylegar.

Narkomant avhengig

Selv hevder han å ikke ha noe imot høye hus.

— I en moderne by skal det gå an å ha både høye og lave hus. Jeg elsker skyskrapere, slik som dem i Chicago og New York. Det er fantastisk teknologi, og jeg liker ideen om å lage hypermoderne byer slik den oppstod for hundre år siden. Jeg er ikke noen fiende av teknologi. Tvert imot, sier Stylegar, som er avhengig av nett-tilgang og mobiltelefon.

Selv om man kan få inntrykk av noe annet ut fra det man leser i avisen, er det også mange nybygg fylkeskonservatoren setter pris på.

— Et fint eksempel er Sandens (kjøpesenter red. anm), eller Hotell Ernst. Her har man klart å bygge noe nytt og samtidig ta vare på noe av det som har vært, sier han.

Bygningsvern er ett av favoritt-temaene hans, og nå tar han fart:

Ny gjennomgang

— Hva skal politikerne med planer hvis de ikke følger dem? Først lager man altså en kommunedelplan som sier at "dette skal vi ta vare på", men så utfordres denne stadig. Det er en meningsløs ting å bruke tid på, og det tar ofte altfor lang tid å behandle dersom noen har bestemt seg for at "dette skal vi gjøre likevel". Det er samtidig klart at presset er et annet nå enn da for eksempel murbyplanen ble vedtatt i 1998, men da er det kanskje like greit å ta en ny gjennomgang av den? Samtidig er det ikke slik at hensynene som gjaldt forrige gang ikke gjelder nå også, sier fylkeskonservatoren og trekker pusten.

— Man kan ikke bygge hva man vil overalt i kvadraturen. Det gjelder også selv om det ikke står søte, små trehus der fra før slik som i murbyen, sier Stylegar.

Det er fire områder av bygningsvernet i Kristiansand han mener det er viktig å være oppmerksom på:

— Det første er bystrukturen og måten gatene er anlagt, men det er mange år siden den har vært utfordret. Det andre er Posebyen. Her ønsker jeg meg en byggeskikkveileder for menigmann, ellers kan vi på sikt få en forflatning, sier Stylegar.

— Murbyplanen som tar for seg bygningene som ble reist etter bybrannen i 1892 synes jeg er en god plan med mye vern i seg. Det fjerde feltet jeg mener vi må være spesielt oppmerksomme på er Torvet. Dette har ligget på samme måten siden byen ble grunnlagt i 1641, selv om det var en del mindre før bybrannen i 1892, sier Stylegar.

Sørlendinger

Nå bygges det som kjent administrasjonsbygg bak de gamle fasadene på Torvet, men Stylegar hadde heller sett at mye mer av det gamle ble bevart.

Innhold bak fasaden er som tidligere nevnt en av tingene Stylegar er opptatt av: Det gjelder også mennesker. Og selv om sørlendinger har rykte på seg for å opptre litt blidere enn de har dekning for innvendig, har mannen fra Østfold falt fullstendig for landsdelen og folkeslaget.

— Sørlandet er et morsomt sted. Jeg liker pakka, og jeg liker mentaliteten. De er utadvendt og innadrettet på samme tid. Jeg liker også mange av de sidene som det er populært ikke å like ved Sørlandet. Dessuten synes jeg det er kjempekult når en eller annen i Akersgata skriver at det bare er bedehus og pietisme her, flirer han.

Etter seksten år i landsdelen vet han at det ikke er sant, og han mener i likhet med mange andre at ting nå går meget bedre i Kristiansand enn før:

— Det er kjempekult at Kristiansand nå dukker opp som et hipt sted. Her kan du gå ut og ta en øl midt i uka, og det kan du ikke alle andre steder. Men det skulle også bare mangle i en såpass stor by. Det er sånn det bør være, sier Stylegar.