KRISTIANSAND : — Det er en nydelig utsikt hvis ikke de blokkene kommer der, sier Knut Mæsel og peker ut mot sjøen.
Han og kona Inger Johanne Mæsel står på det gamle peisestueområdet på Odderøya, omgitt av glad latter fra barnehagebarn på utflukt. I denne stille lunden var det et yrende folkeliv før annen verdenskrig, noe som er fortalt om i den siste boka i "rusleturserien" som ekteparet lager i samarbeid med Jan Henrik Munksgaard.
Det er altså ikke bare i våre dager Odderøya er festplass for allmuen. Mens Odderøya Live trekker 8.000 til Roxette, trakk Peisestua på 1920- og 30-tallet opptil 4000 mennesker til Jens Book Jensen og Lalla Carlsen. Her var det dans, konserter og fest. Moroa varte fra 1895 til 1939 da Peisestua ble overtatt av militæret, og den er utførlig beskrevet i den nye boka.
Bevaringspolitisk bok
Siden år 2000 har forfattertrioen 2 X Mæsel + Jan Henrik Munksgaard laget en ny bok i serien "Rusleturer i Kvadraturen" hvert år, og boka om Odderøya er den ellevte. (At det står "Nr 8" på boka skyldes at bydelen Lund har blitt beæret med hele fire rusleturbøker). Utgivelsene er spekket med gamle fotografier som ikke har vært på trykk før, de selger som hakka møkk og de er fulle av grundig researchet historie. Mens motivasjonen bak de foregående bøkene mest har vært å bevare historien for kommende generasjoner, har forfatterne bevaringspolitiske motiver for den siste.— Vi ønsker at kristiansanderne skal få samme forhold til Odderøya som de i alle år har hatt til Baneheia. Når det gjelder Baneheia har det helt siden 1800-tallet aldri vært noen diskusjon om hvorvidt den skal vernes for bebyggelse. Men Odderøya ble ikke frigitt for publikum før i 1992, sier Knut Mæsel.
Høyblokker
Selv om mesteparten av øya er fredet, har bystyret vedtatt blokkutbygging på vestsiden av øya i området bak Silokaia. Tre blokker på 45 meter hver skal ifølge utbyggingsplanen fra 2010 kneise foran området hvor den gamle peisestua lå, og interesseforeningen Odderøyas Venner har engasjert seg sterkt for å hindre dette. Nå har de fått en alliert i rusleturbokforfatterne, som tror det er lettere å få gehør for å bevare øya dersom den rike historien som skjuler seg der blir bedre kjent.
— Odderøya er et friområde som er gull verdt for hele byen, sier Inger Johanne Mæsel som selv lekte mye her som barn fordi hun hadde venner som var barn av militært ansatt personell.
Det militærhistoriske og begivenhetene 9. april 1940 har fått sin naturlige plass, og Knut Mæsel hadde mye av dette inne fra før etter å ha gitt ut bok om temaet tidligere.
Tusener på fest
— Det er godt at boka ikke bare ble krig og det militære, sier Inger Johanne Mæsel med et lattermildt blikk på ektemannen.Etter hvert oppdaget forfatterne stadig mer sivil historie på øya.
— Vi fant veldig mange nye ting i dette området som alltid har vært sivilt, sier Knut Mæsel. Dette gjelder strekket fra området der Kilden ligger nå, og bortover langs sjøkanten mot Odderøya fyr. Der kornsiloen i dag står, hadde byens kondisjonerte klasser i mange år sitt badehus med navnet "Sjølyst". Og der Kilden nå står, var Larsens verft og seilmakeri en viktig institusjon. Og det var altså i oppe i lia innenfor disse at Kristiansand og Oplands Turistforening fikk lov å oppføre Peisestuen i 1895. 3000 mennesker skal ha vært til stede på åpningen, og driften av utestedet gikk opp og ned i tiårene som fulgte. Her underholdt både nasjonale og lokale kulturnavn, og folkefestene skal ha samlet inntil 4000 mennesker til "dans på sletta".
Solgt på rot
Hvor denne sletta var er litt vanskelig å se i dagens område, selv om det nylig har vært gjenstand for en omfattende opprydning av Odderøyas Venner. Selve bygningen sto her helt til 1971 da den ble solgt "på rot". Nå står en redusert utgave av den på Gautestad under navnet Koltranbu.
På grunnmuren er det i dag benker hvor barnehagebarn på utflukt spiser lunsj, og mellom trekronene ser man sjøutsikten som altså står i fare for å bli stjålet av blokkene i ikke altfor fjern fremtid.
Da har ekteparet Mæsel og medforfatter Munksgaard kanskje gjort ferdig sin neste bok, som skal handle om Dronningensgate.
— Og så er det et press på at vi skal lage bok om Grim, som jo er eldre enn selve Kvadraturen, sier Inger Johanne.
— Vi får ta det når vi får rulator. Kanskje vi kan gjøre arbeidet fra Grimtunet (aldershjem), sier Knut.