Dette er en film som snitter i en sektor av svensk ungdomskultur: Festungdommen. De som ser sommeren som én, lang ambulerende fest, der mål, mening og retning med tilværelsen er å drikke, tulle og rote. Der det kollektive motto synes å være: «I kveld skal jeg bli dritings!»
Det er et langt, langt mer utbredt fenomen enn mange foreldre vet om, tror undertegnede. Og det skjer fra fjortenårsalderen og oppover.
Filmen er skapt av et lag: Fire regissører, fire fotografer, fire produsenter, alle er de samme. Men kun én av dem, Martin Jern, står for manuset.
De var alle rundt 27 år da de laget filmen i 2004. De hadde således en viss avstand til sine egen 14-17-periode, men ikke større enn at de med letthet har kunnet gripe tak i periodens stemninger, holdninger, sjargong.
Det er en fiktiv film, men den føles autentisk: Håndholdt kamera, en rastløs form, en meget hverdagslig stil. Tilsynelatende skjødesløs, men egentlig en meget klar og disiplinert film, der replikker/dialoger føles som om skjulte mikrofoner er brukt, og med skuespillere som er med på å vise ekte følelser, ekte konflikter, et ekte miljø.
Personenes bevegelser eller mangel på bevegelser, er handlingen. Handlingen kommer ikke utenfra, som i for eksempel mange amerikanske produksjoner.
En film tenåringer vil kjenne seg i, og en film som kan være en påminner og/eller en vekker for voksne.
Fjorten suger
Sverige 2004
Regi: Filippa Freijd, Martin Jern, Emil Larsson, Henrik Norrthon
Manus: Martin Jern
Skuespillere: Elin Ahlberg, Jesper Fridh, Andreas Karoliussen, Bjørn Månsson