ARENDAL: — Dette er ikke daglig kost, og dagligdags bør det heller ikke bli, sa kirkeverge Einar Bore i Arendal på scenen før gårsdagens konsert på jazz og bluesfestivalen Canal Street.
Trolig var dette Nordens første kirkegårdskonsert, og nærmere 500 publikummere satt omringet av gravsteiner på Arendal kirkegård.
— Dette er nydelig. Man bringer kirken tilbake til virkeligheten, et fint møte mellom livet og døden, sier Verena Welser, som er på ferie fra California med mannen Michael Welser.
— Jeg kan ikke tenke meg at noen opplever dette som støtende. Man må bare vise respekt, sier Verena.
Viktig konsert.
Gårsdagens kirkegårdskonsert var mer enn bare musikk. Før konserten startet, vandret publikum opp grusveien til plassen foran kirken, ledet av Ytre Suløen Jass Ensemble.
Flere blant de fremmøtte var spente:
— Dette er helt topp. Kirkegården er unik, vakker i verdensklasse, og jeg tror ikke at noen føler seg støtt av dette, sier Astri Lepson, som sitter og venter sammen med venninnen Berit Ellingsen.
Kirkegårdsarbeider Sigmund Rani Szewski mener stedet er perfekt for konsert:
— Det blir spesielt, men det er jo bare å se på frammøtet, sier han.
Venninnen Hege Tørnes er enig:
Rørende slavesanger.
Etter å ha satt seg ned på kirkegården fikk publikum oppleve et svært variert jazzrequiem. Først sang Kristin Asbjørnsen religiøse afroamerikanske sanger fra slavetiden, fra noter hun arvet fra den kjente sangerinnen Ruth Reese.
Etter Asbjørnsen tok Ytre Suløen over, sammen med en rekke sangere direkte fra jazzens fødeby New Orleans. Mest kjent var kanskje gospelsangerinnen Tricia Boutté, og sammen med Ytre Suløen satte de sitt musikalske preg på kvelden.
I forkant av konserten fikk Canal Street, ved hjelp av kirkeverge Bore, klarsignal både fra biskopen og Kirke- og Kulturdepartementet. I går var Canal Street selv svært fornøyde med arrangementet:
— Dette var helt magisk. Jeg synes musikken og kirkegården passet godt sammen. Det handler om å vise respekt, sa pressesjef Hanne Juul.