**Gogol Bordello
Plenen
Publikum: 2500**
I New York har han knyttet seg opp mot musikere fra Ukraina, Russland og Israel og dannet en gruppe som for dem som var så uheldige å ikke være på Plenen i går kveld kan beskrives som en slavisk versjon av The Pogues med en god dose god vodka innabords.
Bandet er sannsynligvis oppkalt etter den ukrainske attenhundretallsforfatteren Nikolai Gogol, hvis mest kjente verk er romanen «Døde Sjeler». Men Gogol Bordello er så langt unna døde sjeler som det går an å komme.
Denne sekstetten med to kvinnelige danseres lettere absurde blanding av punk, sigøynermusikk, kabaret og 80-talls nyveiv er så sprutfull av liv at man må være norsk for å kunne stå stille til musikken.
Men så er vi da også i Norge. Det hindret ikke bandet i å øse ut av sin musikalske Stroganoff-gryte i rikelige mengder. Gogol Bordello startet sin karriere med å spille i slaviske bryllup, og hvis det er slik musikk som spilles i bryllup i Ukraina og Russland så kan det ikke være så nitrist der som man kan få inntrykk av på Urix.
Gjennom hele uka har lyden på Quart-scenene vært jevnt over meget god, og også på såpass livlig musikk som Gogol Bordellos kom både trekkspill, fele og komp til sin rett på Plenen i går kveld. Men nok en gang var det også i underkant lavt. Det er bare å håpe at det ikke er hensynet til naboene som gjør at det er slik, men heller festivaldeltakernes hørsel. Men én ting må det være lov å spørre festivalsjef Toffen om etter en festettermiddag på Plenen, først med et ekstatisk bra The Cat Empire og så de glade Tsjernobyl-ofrene fra Gogol Bordello: Hvorfor spiller disse fantastiske festlokomotivene utendørs på ettermiddagen istedenfor inne i hallen om natta? Det hadde jo blitt en fest man hadde snakket om til Quarts 30-årsjubileum.