**Action/krigsdrama

USA 2009**

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino etter en italienskprodusert film med samme tittel fra 1978

Skuespillere: Brad Pitt. Mélanie Laurent. Fredrick Zoller. Christopher Waltz. B.J. Novak. Diane Kruger.

Sensur: 15 år

Egnethet: Ungdom/voksen

I det nazi-okkuperte Frankrike i 1944 opererer en gruppe jødiske amerikanere, kjent under navnet ”The Basterds”. Deres mål er å drepe nazister. Etter at de har drept dem, skalperes de. Deres leder er Aldo Raine fra fjellene i Tennessee, han har apasjeindianerblod i seg. Han spilles av Brad Pitt, han tolker meget kompetent både det tøffe og det parodiske.

Deres veier krysses med en ung jødisk kvinne (Mélanie Laurent) som driver en kino under falsk identitet i Paris. Hun har opplevd at hele hennes familie er blitt myrdet av nazistene. Nazikoryfeer ønsker å bruke kinoen hennes til en propagandaforestilling. Både ”The Basterds” og hun har eksplosive planer for den forestillingen…

Dette er ikke et alvorlig betonet krigsdrama, med vilje til realistisk fremstilling. Det er en spaghettiwestern forkledd som krigsdrama. I tillegg en spaghettiwestern med fantasifulle høydehopp i handlingsstrukturen. Filmen låner grep og scener både fra spaghettigenren og fra amerikanske westerns, i så måte tydeligst fra Sam Peckinpas filmer.

Men: Peckinpah var like alvorlig som en rull piggtråd. Tarantino, derimot, er leken. Men han leker på en ytterst kompetent og bevisst måte. Han kan la scener strekkes så langt ut at de føles direkte pinefulle, som om du har en stoppeklokke helt inntil øret. Eller han spisser scener til og drar dem så langt ut at de er helt på grensen – iblant klart over – til det karikerte. Resultatet kan iblant ende med at et hardt drama blir farseaktig, ekte følelser glir over i det parodiske.

Et viktig element hos Tarantino er musikken. Her har han brukt mye eldre musikk av Ennio Morricone, komponisten til blant annet italienske Sergioe Leones westernkvartett.

Sum: Et knallende hardt, men godt show. Men ikke inhalér, dette skal ikke på noen måte tas alvorlig.