TOMMY OG GAUPA. FINLAND 1998

Regi: Raimo O. Niemi."Tommy og gaupa" forteller om den 11, 12 årige Tommy, som blir med sin far, en forsker, til det nordre Finland. Faren leder et prosjekt der grunnidéen er å sette dyr som har vært lenge, eller er født, i fangenskap, tilbake til naturen. I første omgang gjelder det en gaupe.

En parentes her: Mor og hustru er død for bare noen måneder siden, kanskje et år eller to, vi får det ikke helt sikkert å vite. De innstalleres hos Tommys onkel, bror til moren. Moren var også en gaupeforsker, og en familiekonflikt får også sin løsning i filmen, uten at vi her og nå trykker mer på dét momentet. Denne gaupa viser seg, i hvert fall i første omgang, ikke å være skikket til en fri tilværelse. Den settes i bur. Formål: En zoo i utlandet. Men se så om ikke Tommy klarer å åpne buret og sette den fri. Så tetner konfliktene til: Bygdefolket vil ha den avlivet, mens Tommy utvikler et nært forhold til gaupa. Og han får hjelp fra en ung outsider i bygda. Mer føler en ikke det er tilrådelig å si. Dette er en flott, sterk film. Den anskueliggjør forholdet mellom en gutts åpne sinn og et dyr, hans uforbeholdne kjærlighet til et annet vesen. Og slik sett har den delen av filmen karakter av en fabel. Men denne fabelen er satt inn i hard hverdag, en helt konkret realisme, med voksne full av praktisk uforstand og voksne som vil det gode, men er svake i karakteren. Og denne realismen utmyntes etter hvert med en stigende spenningstone, med dramatiske utspill, med sine aspekter av frykt og tristhet, og med tydelige mennesketyper satt opp mot hverandre. Og konfliktene, dramastruktuyren fungerer med marg og stø kraft. Også de humoristikse innslagene er virkningsfulle. Regien er klar, med en smidig ro. Musikken, for det meste strykere, er i harmoni med filmens puls og stemninger. Innvendinger? Noen få: Det finnes et par nesten overnatyrlige tilfeldigheter her, og gutten som tolker Tommy, overspiller i blant, det er nå og da noe stivt og konstruert over han. Sum: En film som byr på spenning, drama, humor, tydelige typer, flott natur og samtidig åpner den opp for en debatt om dyr i fangenskap, samt rovdyr generelt og lovverket mot dem. Innvendingene er for bagetellflekker å regne. Knut Holt(May 7 1999 9:39AM)