Gjennom de første minuttene av dette albumet kommer du til å sitte som et spørsmålstegn. Sjangerforvirret og spørrende vil du muligens trykke på stoppknappen, men det er på dette punktet du må dykke dypere ned i musikken og det aller viktigste — tekstene. For det er her geniet Kendrick Lamar viser seg. Hans tredje fullengder er et ambisiøst og komplisert verk . Det trengs flere gjennomlyttinger og dyp konsentrasjon for å ta alt innover seg. Det er nærmest en bok, og man kan ikke annet enn å tenke på «To Kill A Mockingbird» både med tanke på tittel og budskap.
Lamar tar opp sterke temaer som rasisme og politikk samtidig som vi får et innblikk i hans egne tanker, selvhat og demoner. Tekstene er imponerende satt sammen og gjennom låtene får vi deler av et dikt som han under siste låt «Mortal Man» leser opp for hip hop-legenden 2Pac. Hans teknikk og timing som rapper er mesterlig.
Men også musikken imponerer. I samarbeid med pianist Robert Glasper, bassist Thundercat, samt saksofonist og produsenten Terrace Martin, har de skapt en sjangerkombinasjon hentet fra fortid til nåtid. Frijazz, funk og soul er noen man kan nevne. Detaljene er mange - ikke alltid like vakre, men veldig effektfulle.