Sjanger: Krim
Forlag: Cappelen Damm
Denne sjette krimboka i serien om K2 og hans hjelper Patricia er den svakeste. Også den har, som de foregående, navn etter et konsept som boka er spunnet rundt. Denne gangen oppfatter morderen seg som en anonym person uten synlighet, omtrent som en maur i en tue. Han trenger desperat sine «15 minutes of fame», og tyr til seriemord.
Også denne boka er noe stiv i både språk, stil og tenkemåte. Ting blir overtydelig fortalt, fremfor vist gjennom handling. Og hovedpersonen tillegges mange særdeles gammeldagse tenkemåter. Mens de foregående bøkene har hatt spenning knyttet til oppklaring av mordmysteriet, er morderen denne gangen en person som leseren ikke er blitt kjent med og knapt har hørt navnet til. Spenningen skapes ved stadige småkapitler med morderens tanker, men dempes gjennom alt for mange kjedelige detaljer og prat om ting som ikke har relevans for intrigen.
Som kuriositet kan nevnes at forfatteren i etterordet oppgir å ha brukt kristiansanderen Paul Leer-Salvesen som kilde til hvordan det var å studere teologi i Oslo i 1972, som deler av boka handler om.
Historikeren Lahlum varsler enda en bok i denne serien i 2015, for deretter å planlegge en ny krimserie fra en annen historisk epoke.
