Kjell Askildsen er prisbelønt og kritikerrost, mer enn de fleste andre norske forfattere. Siden den skandaleombruste debuten med «Heretter følger jeg deg helt hjem» i 1953, da han nærmest ble fordrevet fra fødebyen Mandal, har han utgitt en rekke novellesamlinger og romaner. Hans samlede forfatterskap ble utgitt i 2009 i 12 bind. I nærværende bok publiseres flere tidligere ikke utgitte tekster, noen som brokker og forsøk, andre nærmest fullførte. Boka er blitt et usedvanlig sterkt og talende dokument, først og fremst om et langt og krevende forfatterskap, men også om et levd liv som befinner seg nokså langt fra det alminnelige, om det nå måtte finnes.Alf van der Hagen har i første halvdel av dette året hatt et tyvetalls samtaler med Kjell Askildsen, som 30. september fyller 85 år. Askildsen forteller, i van der Hagens gjengivelse, levende om barndom og oppvekst i Mandal, om besteforeldre i Kristiansand, om angsten for helvetet og den knugende bedehuskristendommen han ble innpodet med som barn. Han gjør rede for opprøret, frigjøringen fra den religiøse troen og den etter hvert modne og avgjorte ateismen. Som leser blir jeg overveldet over den respekt han likevel fremstiller sine foreldre med, på tross av at broren sier ”vi ble skadeskutt i et totalitært hjem”. Sårt er det å lese om alkohol— og pillemisbruk, tap av syn, og erkjennelsen av ikke mer å kunne skrive. Sånn sett er det grunnlag for å si at Kjell Askildsen i denne boka holder dommedag over seg selv.
Åpent snakker han om sine kjærlighetssvik. Samtidig har han en avvæpnende, både for seg selv og for leseren, evne til å gjøre seg «normal», det vil si menneskelig, i ordets egentlige forstand. Det er som om jeg flere ganger hører ham si: Vi er jo mennesker, og slik er mennesket. Uten at han bagatelliserer.
For den litterært interesserte vil selvsagt de litterære diskusjonene mellom van der Hagen og Askildsen være mest interessante. Men sannelig om ikke det også er mye å hente her for den som er opptatt av sørlandspietisme og opprør, forhold mellom søsken og foreldre, religiøs undertrykkelse, dominans og underordning .... bare tygg litt på denne: «Så mye av helvetet på jorda skyldes jo himmelen».