Denne thrilleren baserer seg direkte på en roman ved samme navn (2007) av Liza Marklund. Og som i mange av Marklunds thrillere er gjennomgangsfiguren Stockholm— journalisten Annika Bengtzon. Denne gang er Bengtzon skrivende gjest ved Nobelbanketten i et vinterlig Stockholm.
Mens Annika danser med en for henne ukjent, men meget sympatisk mann, går en kvinne i selskapskjole inn blant de dansende og skyter og dreper et av Nobelkomiteens medlemmer, en kvinne, og sårer Nobelprismottakeren i medisin, Aaron Wiesel. Annika blir ilagt rapporteringsforbud, i og med at hun finner seg selv som nøkkelvitne.
En terroristgruppe med forbindelser til Midtøsten tar på seg drapet. Både presse, politi og publikum tror at målet for attentatet var den kontroversielle Nobelprisvinneren Aaron Wiesel. Annika tror, etter å ha gransket detaljer i saken, at målet derimot har vært det drepte komitémedlemmet Caroline von Behring. Og hun begynner sine undersøkelser.
Det er en tiltalende thriller, dette. Effektiv i handlingsstrukturen, poengtert i sceneavviklingene, ryddig i persontegningen, og generelt inngnidd med en frisk energi, slik Marklunds bøker er.
Riktignok tøyer Marklund fantasien ganske laaaangt iblant, men en bør og må godta hennes trekk, virkeligheten er som regel mer fantasiløpsk enn thrillere våger å være. En side ved Marklunds bøker er koplingen mellom privatliv og journalistetterforskning, her først og fremst nedfelt i det faktum at Annikas sønn blir mobbet og skadet. For undertegnede blir slike grep som eggflekker på en ren skjorte, men mange mennesker setter tydeligvis pris på slike koplinger, en har jo for lengst sett tendensen hos mange flere forfattere enn Liza Marklund.
En gild bonus er skuespilleren Malin Crépin som Annika Bengtzon. Hun tolker henne med kvikk troverdighet, og hun er presis slik en har forestilt seg Annika: Pen og kjekk på en kvinnelig måte, med den rette blandingen av handlekraft og følsomhet.