Det er fint å ha Kråkesølv på jorda. Og dette er definitivt ingen bomtur. Dette er bandets andre album, ganske nøyaktig ett år etter debuten «Trådnøsting». De høres et år modnere ut. De nøster videre i samme lett gjenkjennelige stil, men med større selvsikkerhet i en renere og bedre produksjon.
Her er flere nyanser i lydbildet enn sist. Flere delikate detaljer. Uten at bandet har gitt slipp på sitt smårufsete uttrykk og sin småskeive stil. Ordspillet og metaforene sitter denne gangen også.
Dette var et av bandene Øystein Greni falt for under sin invitasjon av nye band han ønsket å produsere. Kråkesølv fra Bodø har hatt godt av en omgang i hans studio, uten at det betyr så mye fra eller til. Bruddet og temaskiftene mellom det vare, det melankolske og de styggvakre gitarriffene drar lytteren ut på en behagelig reise som likevel ikke er uten friksjon og mothaker. Det ligger stadig noe under overflaten som pirrer og det er ingen svake spor på «Bomtur til jorda».
Sterke låter som «Levanes død», «Glømte barndomsminna», «Lær mæ noe nytt i dag» og «Nordavind mot varme kinn» vil være med på å befeste og kanskje også gi Kråkesølv enda flere tilhengere rundt omkring i landet. Dette er rett og slett bra.