Dette er årets mest ujålete juleplate. Den minner oss om at det fins sterke ressurser overalt. Også i fengsel.
Altfor mange juleplater er glattprodusert og sjelløse. De skulle egentlig være det motsatte. Full av nerve, liv og sjel. Det har produsent Erik Hillestad forstått. Han tok med seg Henning Kvitnes inn i Oslo fengsel, kalt Botsen, for å spille inn 10 kjente norske julesanger og to amerikanske frihetssanger.
Koret dannes av innsatte, dirigert av Charlotte Fongen. Med musikere som gitarist Larry Campbell, trommeslager Barry Blade, bassist Jørun Bøgeberg og Bebe Risenfors på tangenter, kunne dette aldri gå galt. De to førstnevnte har vært faste musikere for Bob Dylan, Emmylou Harris og Steve Earle.
Henning Kvitnes framstår som svært troverdig i denne sammenhengen. Hans rue, råe og hese stemme skaper en ekstra dimensjon når det handler om å skape en fortettet stemning det lukter levde liv av.
Her er det heldigvis ikke de perfekte tonene som søkes. Takk for det! Bare hør hvor livfullt og ekte det låter på sanger som «Harde tider» og «Deilig er den himmel blå». Eller hva med den fete koringen på «Mitt hjerte alltid vanker». Så flott.
Den sterke «Veien som går inn til Betlehem», skrevet av dyktige Shawn Colvin, er oversatt av Ingvar Hovland. Den har fått et en countryrockpreg som får den ut til å høres ut som om den var spesialskrevet til Henning Kvitnes.
I det hele tatt så er det rørende å høre på dette albumet. Tittelen «Bortkomne julestjerner» blir ekstra sterk når du ser for deg de innsatte synge julesanger med en lyst og en nerve som er uimotstålig. Det får oss til å tenke på at det vakreste av alt kan oppstå i det dypeste mørke.