ROCK/METAL
Disse tyske veteranene synes ikke at mye er nok. Blind Guardian vil ha mer, og har brukt nesten tre år på å gjøre ferdig dette albumet. De har en grenseløs trang til å smøre på med tykke lag og kle låtene med fete arrangementer og lydkaskader. Låter har i seg både progrockelementer, metal, strykere og symfoniske øvelser. I utgangspunktet er det spennende, men deres stormannsgalskap er på mange måter både deres beste venn og verste fiende.
Sangskriverparet Hansi Kürsch og André Olbrich mangler de gode ideene og den store kreativiteten. Det forsøker de og resten av bandet å kompensere med et mektig lydbilde som bare kan inntas i små doser. «At the edge of time» åpner med den smektende hymnen «Sacred worlds», og de er på sitt beste når de trekker inn folkelementer på «Curse my name». Alt er pompøst og svulstig og veldig forseggjort. Greit nok det. Men selv om Blind Guardian satser på å levere melodiøse linjer og spenstige overganger, er låtpakken deres totalt sett i tynneste laget.
