«Hvordan hadde jeg kunnet leve så lenge uten Jim» . Tommy sitter på kafe på Lillestrøm og griner. Tidlig denne morgenen har han møtt sin barndomsvenn Jim igjen for første gang etter at de i over 30 år ikke har hatt kontakt. Kontakten ble brutt da Jim i attenårsalderen ble innlagt på psykiatrisk klinikk etter et selvmordsforsøk. Tommy besøker bestevennen sin på sykehuset, og det blir siste gang de to sees før romanen begynner omtrent 35 år senere.

Jim og Tommy er født i 1952, for øvrig samme år som forfatteren. De blir barndomskamerater og følger hverandre tett til attenårsalderen. Stedet er ei lita bygd litt nord for Oslo. Jim har aldri sett sin far og har ei mor som er lærer og som klarer oppgaven som alenemor godt. Tommy har en far som er usedvanlig brutal mot kona og barna, Tommy, lillesøster Siri og de to minste, tvillingene. Tommys mor, Tya, forsvinner sporløst når Tommy er 12. I lang tid lever de fire ungene i et helvete. Så griper barnevernet inn, og de havner i tre ulike fosterhjem. Pettersons skildring av vennskapet mellom de to guttene er var og vakker. Etter hvert kommer den yngre Siri inn i bildet, blir kjæreste med Jim, og kanskje blir dette en belastning for forholdet mellom de to kameratene? Vi vet ikke helt, for Petterson bretter ikke akkurat ut forklaringene på hvorfor ting er som de er.

En septemberdag i 2006 på ei bro i Oslo møtes de to tilfeldig, Tommy vellykket finansmann i dyr Mercedes, Jim loslitt og langtidssykemeldt på fisketur på broa. Dette døgnet blir tettpakket av begivenheter for dem begge, fremkaller alt det gamle, og åpner for flere utganger.

Petterson veksler mellom å la de to, og søsteren Siri, fortelle, samt en allvitende forteller som også bidrar sterkt i visse avsnitt. Leseren får god orientering foran hvert kapittel ved at årstall, årstid og hvem som forteller er angitt. Pettersons språk flyter organisk av sted og blir suggererende og medrivende, frydefullt og uimotståelig.

Det handler om å leve med de smerter livet gir, de slag man får, de savn som oppstår, de traumer som sitter fast, om å nekte å gi opp, å nekte å innordne seg for slik å beholde friheten. Og så er her ingen fasitsvar å hente. Boka er som livet selv, vidunderlig, smertefull og åpen.