Få hadde reagert om dette var et nytt album fra a-ha. Morten Harket har altså valgt å holde seg til moderbandets stil, kanskje med litt mer 80-tallsklang på synthen enn det som var tilfelle på bandets siste plater.
For å gjøre dette så bra som mulig, har Harket enten koblet seg til erfarne sangskrivere eller så tolker han andres låter. På åpneren "Scared of Heights" viser han hvor anvendelig og fengende denne Espen Lind-låten er ved å pakke den inn i et helt annet arrangement enn originalen. Han gjør også en engelskspråklig versjon av Kent sin "Kärleken väntar", kalt "Burn Money Burn", ganske nært opp til originalen. Det funker på en måte det også.
Pet Shop Boys har gitt ham "Listening". Passe bra, passe fengende. Det gjelder resten av albumet også. Det er fengende og fint nok. Morten Harket bruker stemmen sin på samme måte som det han gjorde i a-ha. Selvsagt gjør han det, og det er også noe av albumets styrke. Han kan få selv gråe låter til å skinne.