Det er ingen hverdagshistorier som utspilles (les: utkriges) i denne siste filmen i serien "Wrath of the Titans". Vi snakker om guder og halvguder, svik og trofasthet, hevn og tilgivelse, men mest av alt og over og under det hele: Kriger så drabelige som fantasien kan tøyes til. Og når fantasien tilkobles 3D-teknikk, kan kriger utfolde seg svært spektakulært, tilsatt mye larm og leven. Det spektakulære kan iblant også bli ufrivillig komisk, kanskje helst i scener hvor uhyrer og udyr møter guder og halvguder til kamp.
Det er en drabelig og drastisk fysisk film, med svære armbevegelser og drabelig tale, når det inn i mellom tales, men kapasiteter som Lian Neeson (som selveste Zevs) og Bill Nighy som en gud lenger ned i hierarkiet, makter faktisk å lage skimt av karakterer.
La oss avrunde slik: Fansen blir tilgodesett, på alle vis.
