Eventyr/Musikal
Norge 2011
Regi: Arne Lindtner Næss
Manus: Thomas Moldestad, Gudny Ingebjørg Hagen
Sensur: Tillatt for alle
Egnethet: Barn/familie
Les flere filmanmeldelser her!
La det være jublet: Det livligste og morsomste ved denne andre helaftens spillefilmen om nissene i Blåfjell, er verken 3D-versjonen, selve historien eller musikkinnslagene. Nei. Det er Toralv Maurstads lekelystne, spenstige skuespillkunst som Mosetussen! De gamle er eldst og samtidig de mest duggfriske – hooiiih!
Til saken: Filmen som sådan er en noe temperaturfattig og blekkinnet historie, selv om den har sine fikse stunder og øyeblikk av småhyggelig småspenning. Det dreier seg om at nissene nede i dalen, Rødnissene, fryser og sulter. Blånissene holder til i fjellet og er mette og friske. De våkner i desember for å arrangere Blåtimen, det er deres plikt, lidenskap, mål og mening i og med livet.
Den unge dronning Blårose har hørt et gammelt sagn om et magisk horn som kan forandre været. Får hun tak i det, kan det blåses varme vinder gjennom dalen, slik at Rødnissene vil slutte å fryse. Sammen med Rødnissenes unge konge, Dreng, drar hun ut for å lete etter hornet, tross store advarsler fra de eldste. På turen møter de, blant annet, den nevnte Mosetussen og representanter for rå kapitalisme, nemlig menneskene i Gråfjell. Der er det en fabrikk med en innvendig, liten jernbane for tippvogner. Den minner ikke ubetydelig om en berg – og dalbane og er som skapt for turer i 3D-format…
Musikkinnslagene er nette og kvikke, men ingen melodi sitter fast i øret. Ingen. Regigrepene er ofte maleriske, 3D-teknikken utnyttes på en balansert måte, ingen tekniske orgier i så måte. Skuespillerinnsatsene er svært ulike, for å si det mildt og rundt.
Sum: Familievennlig julehygge helt på det jevne. Men så har vi Toralv Maurstad, da…
