Dette opuset her har et plot og en struktur som er svært James Bond'sk: I Praha finnes det en forbrytersk organisasjon bestående av tidligere militære. Ad innfløkte veier vil USA sette inn agenter for å knekke denne organisasjonen. (Vi lar det med at USA leker Gud og verdenssheriff og tar seg til rette, ligge her) I den forbindelse sies det: Du slipper ikke mus inn i et slangebol. Du slipper inn en velvoksen slange. Med andre ord: La en med forbrytersk sinnelag, en av deres eget kaliber, en som er vant med å operere på det samme nivå, gå inn og infiltrere organisasjonen. Denne mannen er Xander Cage (Vin Diesel). Han er barbert på hodet, har tatoveringer svære som sofaputer på overkroppen, han er ekspert i fallskjermhopping og rullebrettkjøring. Dessuten er han sånn helt generelt ekstremt kampdyktig og handlekraftig. En som ikke tar nei for et nei, men som en grov fornærmelse.Han blir fanget og gitt muligheten for et valg: «Fengsel eller jobb for oss». Og se så: Via eksplosjoner og diverse hardbalne episoder, havner han «i felten» i Praha.Så: Dette blir for mye. For mange effekter, for mange skudd, for mange forfølgelser. Og nesten verre: Det er en form for vulgarisering av James Bond-filmene. Det er James Bond på et overgiret, overdimensjonert billigsalg. Det overordnede mål føles kun å være en ting: En diger eksplosjon. Pluss én til. Da nytter det ikke at det iblant serveres tyve år gamle James Bond-replikker og at visse sekvenser faktisk er digitalt konstruerte utgaver av 15, 20 og 25 år gamle actionscener fra James Bond-filmer og Indiana Jones-produksjoner. Vi venter heller i stille forhåndsfryd på den neste, «forrektie» James Bond-filmen. Den kommer i januar, mine damer og herrer. Den 31. januar 2003.XXXUSA 2002Regi: Rob Cohen. Manus: Rich Wilkes. Skuespillere: Vin Diesel. Asia Argento. Marton Csokas. Samuel L. Jackson. Michael Roof.
Kultur →