ARENDAL: — Det er vel mest dekkende å kalle det for indie-techno, det jeg gjør, sier Johan T. Karlsson (32) i det svenske enmannsforetaket "Familjen". Mannen fra Skåne snekrer elektropop bak tastatur og skjerm, og krydrer det med tekster om små ting.

Travel teknolog

I fjor slapp han albumet "Det snurrar i min skalle" på Tellé Records. Tidligere i år varmet Familjen opp for Kent på deres vinterturné, og spilte både i Arendal, Bergen og Stavanger i januar. Om ei uke er han på Roskilde.

Karlsson har såvidt rukket hjemom for å skifte t-skjorte mellom Hultsfredfestivalen i Sverige før turen gikk til Sørlandet, så vi tar en ikke-elektronisk rusletur i Pollen onsdag ettermiddag, mens sola skinner og småbåter putrer rundt i havnebassenget.

Tilbake i Pollen

Rundt midnatt går Karlsson og hans medsammensvorne Andreas Tilliander (som spiller på sampler og andre digitale "instrumenter") på scenen i teltet på Hovefestivalen.

Publikum får antagelig høre konstruksjoner som "Huvudet i Sanden", nevnte "Kom Säger Dom" og "Ordning".

— Hvilken by dette er. Arendal og min hjemby Hässleholm er som natt og dag, flirer technokraten fra Skåne, som aldri har levert en demo til noen. En kompis drev lydstudio, og etter en uformell forespørsel ledet det ene til det andre.

— Plutselig er man på turné med Kent, liksom. Og 24. januar var Familjen i Arendal og varmet opp for de svenske superstjernene.

Nå er Karlsson tilbake i Pollen. Det er varmere enn i januar, og han kjenner seg nesten ikke igjen.

— Villken bra plats. Jeg har hørt så mye bra om Hove, og gleder meg til å spille i kveld, sier han, mens han sjekker hvilke andre band han har sjans til å få med seg.

— MSTRKRFT, dom gillar jag, sier han.

Nakne tekster

  • Jeg forsøkte å synge på engelsk først, men det gikk ikke. Morsmålet er mer direkte og nakent. Jeg har ikke noe sans for klisjéfylte "love you"-tekster, sier Karlsson. Da "sampler" han heller dagligdagsdetaljer inn i tekstene sine.

— Den eneste låten jeg har som kanskje er litt politisk, er "Kom Säger Dom". Jeg synger om rike pappagutter på Stureplan i Stockholm, ler han, og synger i Pollen mens måkene korer:

"Jag önskar det ville rägna i hundra dar. Ja, skölj bort skiten, neandertal. Följ aldri med dom."

— Det er en ekte hatlåt mot styrtrike kids som tror de eier verden.

Kaffelars

— Vi hørte du var så glad i kokekaffe, så vi tok med en pose kokmalt til deg, sier vi, og gir ham en rød pose med bergensk kokmalt.

— Jättekool, jeg pleier å lage kokekaffe i kjele, nå må jeg bare få lånt meg en. Apropos Bergen, der traff jeg Röyksopp nå i vår og bodde hos dem, veldig snålt, og veldig koselig. De lager bra musikk.

Praten går deretter rundt elektronika, techno og annen kretskortbasert musikk. Og flyvertinner, som Karlsson avslører at han har en aldri så liten hangup på. Men så er det musikk igjen.

— Ofte blir mye elektronisk musikk litt "tung" og utilgjengelig, og av og til skulle jeg ønske man hadde skrevet tekst og lagt på vokal, for å gjøre det litt lysere, sier han. Selv har Karlsson spilt i et utall av band siden han var tenåring, og trommer og gitar var de første instrumentene han befattet seg med.

— Min mor spilte saksofon, men hun ga seg da jeg ble født, och farsan var idrettslærer. Jeg tror vel kanskje det var hos min moster jeg første gang tok i et piano, tror Johan. Han smelter sammen ulike musikkstiler når han lager sin indietechno, og nevner Daft Punk som en av favorittene.

"Dødsørnen"

Noen har hvisket oss i øret at Familje-mannen har et fryktinngytende kallenavn.

— Du må fortelle oss historien bak navnet "Dødsørnen"?

— Haha. Det var mens jeg var i studio i Malmø med et band som heter "David and the Citizens", vi satt der i ukevis, isolert fra omverdenen. Og jeg er så lang, så det eneste stedet jeg kunne sove, var på madrass under miksepulten. Jeg hoppet rundt på bordene og veivet med armene, og de andre gutta kalte meg bare "Dödsörnen".

Dødsørnen strekker på beina og lurer på hvordan det egentlig ser ut der ute i skjærgården. Han ser lengselsfullt utover den blå sjøen.

— Nå skulle vi hatt en båt.