RISØYA: — It's gorgeous! Gitarist Andrew Dorsett i Lake har akkurat fortalt hvor stas han synes det er å være på Sørlandet. Sammen med broderbandet Half-Handed Cloud har Lake hatt noen uker i Skandinavia.

Mandag hadde de det ærefulle oppdraget å spille siste konserten noensinne på den legendariske Oslobaren Spasibar. I kveld står de på Betanias nye scene, ”Lydia's”. Det har de sett fram til lenge.

— Helt siden vi spilte i Danmark har vi fått høre at vi burde glede oss til å spille der. Vi har hørt så mye fint om Kristiansand!

Forbauset publikum

Det er ikke fullt i gymsalen som utgjør Sorthvit-scenen, og de fleste vet nok ikke helt hva de venter seg. Gjennomsnittsalderen er lav, og mange har navnet på en folkehøgskole på hettegenser-ryggen. På gulvet ligger to små i fanget til pappaen sin og slumrer, mens det som seg hør og bør klines i krokene.

— Hvis ikke alle har fått seg ørepropper, burde de gjøre det nå, formaner konferansieren omsorgsfullt, før hun ønsker første band velkommen.

Ut på scenen rusler en seks blide amerikanere i løse bomullsgevanter. Medlemmene i Lake ser ut som en gjeng Astrid Lindgren-figurer som har blitt store og har dannet popband. Bustete, barbente og fullstendig upretensiøse.

Klokkespill slår an tonen, og straks trylles elegant og fyndig popmusikk fram. Mellom de konsise låtene byttes det demokratisk instrumenter, før stadig nye sjangre forseres. Publikum ser først forbauset ut, før de smilende gir etter og lar dansefoten råde grunnen.

Så er det plutselig over, konferansieren annonserer ti minutters pustepause, hvor man kan kjøpe bandets hjemmelagde plater, kassetter og t-skjorter bak i lokalet.

Brown cheese

Etter pausen har lite endret seg på scenen. De seks har byttet plass, og har transformert seg til Half-Handed Cloud.

— It's just us again!

HHC er John Ringhofers prosjekt, og består av herlig naivistisk og sjangerlekende skranglepop. Låtene hans er mer eksplisitt religiøse enn låtene til Lake. Det faller pent i smak hos publikum, som villig lar seg instruere til å klappe og nynne med. Etterpå sier Ringhofer at han ikke kaller seg en kristen artist, men at det ikke er til å unngå at Gud infiltrerer kreativiteten hans. Det er hans første tur til Norge, og han liker det han ser.

Ikke minst har han fått smaken på norsk mat.

— Have you tried that brown cheese? It's just amazing, sier han med gnistrende øyne. Herved et tips til hva slags snacks han kan serveres på Lydia's i kveld.