Det oppsto elsk/hat-stemning da Motorpsycho ga ut sitt siste album "Child of the Future" (2009) kun på vinyl. Nå viser det seg at salgstallet ikke er til å kimse av. Om lag 10 000 eksemplarer har LP-en solgt, kan vokalist og bassist Bent Sæther fortelle.

— I forhold til hva man kanskje kunne forvente så har dette fungert ekstremt bra.

— Så nå blir det flere rendyrkede vinylutgivelser?

— Vet ikke, det har vi ikke diskutert. Vi får se, sånn er det bare. Vi har ikke noen plan, vi finner på, så analyserer vi det etterpå, svarer Bent Sæther og oppsummerer budskapet:

— Det skjer når det skjer sånn som det skjer, så finner vi på unnskyldninger etterpå.

Tre uker på veien Motorpsycho avslutter i morgen sin 20-års jubileumsturne etter å ha vært tre uker på veien i Europa. Norge, Sverige, Belgia, Sveits, Italia, Danmark blant annet. Sæther melder om strålende stemning og masse folk.

Flere av konsertene har vært utsolgte.

— En som dukka opp var på sin hundrede konsert med oss i Berlin. Det er noen gamliser i en fast kjerne som følger oss, og noen nye som kommer.

Trioen har vært så forutseende at de har benyttet denne turneen til å gjøre promointervjuer nedover i Europa for neste plate som kommer i januar.

— Det er godt å være ut i god tid. Det blir litt sånn altmulig-arbeid når vi er ute og reiser.

— Dere blir ikke lei etter 20 år?

— Det er ikke noe problem, vi har fått såpass mye rutine så det går smertefritt. Så lenge bandet fungerer som med Kenneth (Kapstad, tok over for originalmedlem Håkon Gebhardt på trommer i 2007) så er det bare stas. Vi eksisterer for å spille så bra musikk som vi klarer, og med den formen vi er i nå er det bare lykke. Vi er enkle sånn, vi bare spiller til hjernen kobles ut og alt går på instinkt.

— Ikke når dere lager låter?

— Nei, når vi spiller konserter ja. Det å glemme alt du kan, bare spille på instinktet, det å fortape seg i musikken – det er det som er målet med det hele. Både for oss og forhåpentligvis de som ser på.

— Har dere hatt konsertopplevelser med andre band?

— De siste to jeg så som kommer på topp er Sun O))) som jeg så i Nederland for et par år siden. Det var fantastisk. Musikk som fysikk rett og slett. Det andre var Atomic på Dokkhuset i Trondheim i vår. Ekstremt bra. Ellers så er det langt i mellom. Men når du er i bransjen selv, så er du tung å dra ut. Når man er vant til å stå på en scene, da blir det fort kjedelig å se på andre. Det er litt sånn at det er de tingene som ligger langt unna det vi selv driver med som er mest interessant. Nå snakker jeg bare for meg selv. Hans Magnus ("Snah Ryan, gitarist) så Judas Priest og Iron Maiden og tilta helt. Man er jo forskjellig.

Harde tider

Til tross for rundt 10 000 solgte vinylplater, merker Motorpsycho nedgangstidene, både i den generelle økonomien til konsertgjengere og i det nedlastningsherjede platemarkedet.

— Vi lager så billige plater vi kan, uten å skride på kvaliteten. Foreløpig er det ikke krisestemning, men det er harde tider, sier Sæther, bekymret oppdragelsen til den kommende musikkgenerasjonen.

— Det blir litt sånn som gamle kapitalister som kjenner prisen på alt, men verdien av ingenting. Nå lærer vi opp en generasjon til å kjenne verken verdi eller pris. Som musikkfan er det frustrerende. Det er liksom hele ritualet rundt å spille ei plate som jeg hadde i oppveksten, som ikke finnes lengre.

— Er fremtiden å tjene mer penger på turneer, spille flere konserter?

— Ja, på en måte, så lenge folk betaler mer og mer for å se. Men vi hører når vi snakker med klubbeiere der vi spiller, at det er blitt vanskeligere å få folk ut, det er mindre penger i omløp.

Hjem til Svartlamon Nå vel, nedgangstider, men Bent Sæther virker å være i godt humør på telefonen, fra turnebussen som i dag suser oppover Østerdalen, tilbake til Trondheim der Motorpsycho onsdag avslutter turneen for denne gang, passende nok i Verkstedhallen, den nye scenen på Svartlamon.

— Det er så hjemme som vi kan komme. Vi har spilt noen bakgårdskonserter der og en konsert mot rivning, men det er i alle fall ti år siden.

— Hvilke låter spiller dere?

— Vet ikke. Vi har 70 låter å velge mellom og velger dem en time før vi går på scenen.