KRISTIANSAND: Det sier kulturredaktør Jan H. Landro i Bergens Tidende i en kommentar til at teatersjef Alex Scherpf må gå av etter endt åremål 31. desember 2008, til tross for at han ønsket å fortsette.

— Når Scherpf stiller spørsmål ved at styret lyser ut stillingen selv om han sa ja til å bli sittende, er han fornærmet på totalt misforstått grunnlag. I den avgjørelsen er det faktisk lett å støtte styret, sier Landro.

Som kulturjournalist, og nå kulturredaktør, i BT har han i 30 år observert og kommentert en rekke sjefsskifter ved Den Nationale Scene i Bergen, et teaterbygg der temperaturen vanligvis er atskillig høyere enn i Kongens gate i Kristiansand.

Svakhet

— På den annen side viser Agder Teaters styre tegn på svakhet når de later til å støtte seg på en spørreundersøkelse blant de ansatte. Et styre som ikke våger å ta en avgjørelse på selvstendig grunnlag er det ikke stort ved. Hva blir det neste? Folkeavstemning? spør Landro.

Ved Den Nationale Scene forlot teatersjef Morten Borgersen skuta ved årsskiftet, halvannet år før åremålet gikk ut. Da hadde han sittet siden 2001, og fikk fornyet åremålet i 2005:

— Men også da ble stillingen lyst ut, selv om Borgersen gjerne ville fortsette. Det som skjedde da var at søkerlisten ikke var særlig spenstig, og Borgersen fikk fortsette under tvil, forteller Landro.

Ikke utlyst

Høsten 2006 tok saken imidlertid en ny vending, da DNS-styret plutselig kunngjorde at skuespiller Bjarte Hjelmeland skulle overta som sjef fra 2008. Det skjedde uten at stillingen ble utlyst.

— Den offisielle versjonen er at Borgersen syntes at han sittet lenge nok, men realiteten er nok at styret ikke ga ham noe valg. Det later til at hovedbegrunnelsen var et svakt økonomisk resultat, sier Landro.

— Nå tror jeg DNS får en utmerket sjef i Hjelmeland, men det at denne viktige stillingen i en statsinstitusjon ikke ble utlyst, er svært beklagelig. Det har de da også fått påpakning for av fra departementet, sier Landro.

Redningsmann

Også en gang før har DNS-styret ansatt teatersjef uten utlysning: Bentein Baardson ble hanket inn da svenske Lars Arrhed i 1998 måtte forlate Bergen i hui og hast etter bare to måneder i sjefsstolen.

— At styret uten utlysning sikret seg Baardson da det viste seg at de hadde ansatt en person som var totalt handlingslammet, kan jeg forstå, sier Landro.

I parentes bemerket kan det nevnes at både styreformannen og medlemmer av styret ved DNS gikk i protest mot at flertallet valgte Arrhed fremfor Svein Sturla Hungnes.

— Er det vanlig praksis ellers i Teater-Norge å forlenge åremålene automatisk?

— Praksis kan nok variere, men sannsynligvis er det for mye automatikk i disse forlengelsene fordi det er lettvint for et styre å la tingene være som de er. Det er imidlertid ikke det som er skikkelig teaterstyring.

Kilden

— Hvor lett blir det for Agder Teater å skaffe seg ny sjef i dagens Teater-Norge?

— Agder Teater står nok ikke først i køen når det gjelder å sikre seg spennende navn. Men nettopp utsikten til et helt nytt og hypermoderne spillested i Kilden kan muligens gjøre jobben mer attraktiv enn man i utgangspunktet skulle vente.

Og det at de lar Alex Scherpf gå, vil ikke svekke Agder Teater overfor potensielle sjefskandidater, mener Landro.

Å bruke hodejegerfirma i sjefsjakten, har han imidlertid liten sans for:

— De brukes altfor mye ved landets kulturinstitusjoner i dag, og det bør styret holde seg unna, mener han.

— Vi ser rett som det er at hodejegerne leter der de har lett hver eneste gang, og de har liten evne til å se nye kandidater og nye muligheter. Dersom styret heller nedsetter en liten arbeidsgruppe bestående av noen styremedlemmer pluss et medlem med kunstnerisk kompetanse, tror jeg de kan få et vel så bra resultat, sier Landro.