BERGEN: — For meg var det bare viktig å få den ut. Jeg var så utålmodig. Jeg hadde jobbet med dette i ett år, og så måtte jeg vente i syv uker på å få svar fra forlaget. Da svaret endelig kom i form av et avslag, orket jeg ikke mer.

Journalist Bjørn Enes var tidligere i år ferdig med sin første roman, "Til minne om Linda". Stolt og spent sendte han manus inn til forlaget og ventet iherdig på svar. Tida gikk, og mens Enes ble utålmodig og skrek etter å få ut romanen sin, begynte han å vurdere andre publiseringsmetoder. Da første avslag kom, bestemte han seg.

- Det viktigste er at noen leser den

— Jeg hadde selvfølgelig noen motforestillinger, det er jo som å vinke farvel til all form for inntekt. Men det viktigste er at noen leser den, og blir den lagt merke til vil den også bli salgbar i papirform, forteller han begeistret.

Enes bestemte seg for å publisere hele romanen gratis på en nettside, i såkalt bloggformat. Fra 31. mai og fram til 1. november publiserer han et nytt kapittel mandag, onsdag og fredag – hver uke. Helt til hele boka er ute på nett.

— Det er så mange som skriver for tiden, og dermed mer krevende å bli lagt merke til. Derfor valgte jeg å bli lagt merke til på min egen måte, sier den ferske forfatteren.

BLOGGFORFATTER: Hver mandag, onsdag og fredag legger Bjørn Enes ut et nytt kapittel fra romanen sin "Til minne om Linda", på sin egen blogg. Helt gratis. Foto: Reidar Kollstad

Noen klare ulemper

Å lekke noe på nett er allerede svært vanlig innen musikk og film. Både cd-er og utdrag fra kommende filmer blir til stadighet lagt ut på sosiale medier og på ulike nedlastingssider. Men daglig leder i norsk forfattersentrum, Ingvild Christine Herzog, har aldri hørt at noen har gjort dette med hele romaner. I hvert fall ikke i Norge.

— Dette er veldig spennende, men det er helt klart visse problemer knyttet til noe slikt. Man har blant annet ingen redaktør som kan korrigere, rette og skjære i teksten. Så man skal være innmari trygg på egen litteratur. I tillegg er det selvfølgelig vanskelig å tjene noe på dette, da man ikke blir en del av innkjøpsordningen og gjerne faller utenfor de gode stipendordningene vi har her i landet.

Hun håper likevel at det i fremtiden vil bli egne stipendordninger for bloggforfatterne, hvis det viser seg at dette er den nye trenden.

— I tillegg er det veldig vanskelig å nå gjennom som forfatter når man ikke bruker de vante kanalene som forlag og bokhandel. Så her er man helt avhengig av å bli en snakkis på sosiale medier, understreker Herzog.

Får støtte fra Dragseth

Forfatter Terje Dragseth støtter bloggideen fullt ut og vil absolutt vurdere å gjøre noe liknende.

— Det er klart at dette er et alternativ for å få ut det man har laget. Jeg har i det hele tatt et anarkistisk forhold til sånt, og syns dette er veldig spennende. Her får man testet det på nettet først, og så kan man vurdere underveis om det er verdt å gi ut i papirform eller ikke.

Han tror også dette vil mer populært i fremtiden, om det viser seg at det fungerer.

— Noe er det penger i, og noe er det ikke penger i – akkurat som i det virkelige liv. Men det er klart at hvis dette lønner seg, så vil folk komme etter.

- Blir rikere jo mer man deler

Til tross for foreløpig lav gevinst, er Bjørn Enes begeistret over romanbloggingen, bare en måned etter at han startet med å publisere. Han hadde rundt 2400 sidevisninger på sitt nyeste publiserte kapittel.

— Dette er fryktelig morsomt. Nå kan jeg hele tiden se hvor mange som er og har vært inne for å lese. Så ser man utviklingen, fra kapittel til kapittel, og hvor mange som leser jevnlig.

Han tviler ikke på sitt ambisiøse prosjekt, og tror på at det kan påvirke salgstallene når boka legges ut i november.

— Jeg tror at man i det digitale samfunnet blir rikere jo mer man deler. Nå kan alle som vil, lese den og selv vurdere. Og det er jo gjerne slik at hvis man leser noe man liker, så kjøper man den boka til hele familien i julegave, ikke sant?