KRISTIANSAND: — Platebransjen og platemarkedet har stupt, og det er på tide å gjøre noe nytt. Derfor gir vi fansen nye låter regelmessig. Det gjør oss mer tilgjengelig enn om vi bare skulle gi ut et album, sier Honningbarn–gitarist Fredrik Justnes.

— Vi vil gjerne operere som en slags avis, og da må låtene være aktuelle, supplerer vokalist Edvard Valberg.Det er noen dager siden de fikk spellemannpris for beste rockealbum. Nå snakker Honningbarna om en ny metode for å få musikken sin ut til publikum. De lager jevnlig nye låter og spiller dem inn fortløpende. Deretter sendes de ut til fansen via en abonnementstjeneste. Noe nytt album er foreløpig ikke på trappene.

— På denne måten holdes låtene varme og vi holder intensiteten oppe. Dessuten blir det mer personlig, man kommer i kontakt med fansen, sier Valberg

Historien gjentar seg

Honningbarnas tekster handler gjerne om konkrete politiske ting. Det gjør at levetiden kan bli kortere.

— Det blir ikke tidløst når man skriver om veldig dagsaktuelle ting, men på den annen side har historien en tendens til å gjenta seg. Og når vi omsider kommer med et nytt album, så kan det fungere som en fin nyhetskavalkade, smiler Valberg.Egentlig trodde han at låtskriving var Honningbarnas svakhet. At det først og fremst var på scenen de skulle forføre. Spellemannprisen antyder at de ikke er så verst til å skrive sanger heller.

— Det kom som en stor overraskelse på meg. Jeg trodde det var der vi var svakest. Man kan bare lytte til en plate, ikke se, føle og oppleve i samme grad som på en konsert. Derfor er det en ekstra spesiell pris for oss, sier han.

Bar bakke

Mens Jan Kenneth Transeth og Mira Svartnes Thorsen fra plateselskapet Karmakosmetix tok i mot Honningbarnas spellemannpris i glamorøse omstendigheter, avsluttet bandmedlemmene en turné med alt annet enn glamour. For å skaffe seg et navn utenfor Norge, må tenåringene begynne på nytt.— Vi må akseptere en annen standard enn det vi etter hvert er blitt vant til i Norge. Vi sover i kalde, skitne rom og spiller i trange lokaler. Det er veldig gøy å ha begge verdener, men slitsomt også. Vi starter jo fra scratch igjen, sier Valberg.

De siste ukene har de holdt seks konserter i Tyskland og Nederland. Under bransjetreffet Eurosonic i Groningen spilte sørlandspunkerne for rundt 400 mennesker. Der møtte de også europeiske bookingagenter og plateselskap, noe de håper skal føre til ytterligere jobber. Og en kjapp titt på diverse nøytrale nettrapporter viser at Honningbarna gjorde en god figur i Nederland.

— Vi begynner på den samme bare bakken som vi begynte på i Norge. Fordelen er at vi har hatt god tid til å vokse på siden den gang. Vi er et helt annet band nå enn for bare et år siden. Det er alle konsertene som har gjort oss til det bandet er vi nå, sier Justnes.

— Og vi er ikke bare blitt bedre musikere, vi er blitt bedre mennesker også. Vi har opplevd mye og er vismenn i forhold til de gutterumpene vi var for et år siden, sier Valberg. - Hva har gjort mest inntrykk?

— Det å kunne ha en sånn opptur når vi er så unge. Å vinne både undergrunnsprisen (Urørt), og den etablerte musikkbransjeprisen på under et år – det er ikke alle som får sjansen til det. I år bare fem stykker, faktisk, smiler han.

Uvirkelig

De to nyter suksessen, men er likevel forberedt på at eventyret kan ta slutt når som helst.

— Så langt har det vært uvirkelig, men vi kommer jo ikke til å være i dette bandet for alltid. Kanskje er dette vår "prime", kanskje det går til helvete herfra. Det får så være. Vi har gjort vårt beste, og håper det varer, sier Valberg, og understreker at ambisjonene fortsatt er like høye som alltid.

— Målet er å få verden under våre rockeføtter og bli kronet til konger. "Lords of rock".

— Jaha. Men seriøst?

— Jeg er seriøs, sier Valberg.