HAUGESUND: — Festivalen er det viktigste norsk filmbransje har.Dette sier Sigurd Moe Hetland med en gutts ubesmittede entusiasme, til tross for at han fylte 55 år i går.Hetland er et unikum i norsk filmliv. Respektert slik dyktige, arbeidsomme, villige mennesker alltid blir. Elsket for sin rappe iver, sitt glade, gode lynne og sin entusiasme. Like årviss, energisk og «manisk» målrettet som et ekorn under nøttesankingen synes hans entusiasme å være.Karmøy

Han er egentlig fra Karmøy, men er ansatt i Oslo Kinematografer og har deltatt på filmfestivaler i 32 år. I egen regi utgir han hvert år en form for «Siste års rapport» fra Cannes-festivalen, 24 av dem er det blitt. Og i oppdrag fra Den norske filmfestivalen har han utgitt 20 rapporter derfra. Pluss heftede utgivelser hvori aktuelle filmnavn og filmpriser.- På Den norske filmfestivalen treffes alle mennesker innen bransjen. Alle blir oppdatert om hva som skjer, hva som rører seg. Og her vises det meste av det som er nytt i den kommende sesong.Og det at nettopp alt dette skjer under Filmfestivalen i Haugesund, bekrefter festivalens liv og generelle overlevelsesevne, mener Hetland.Hetland karakteriserer Den norske filmfestivalen på generelt grunnlag slik: - Vital, men fredelig. Og langt mer oversiktlig enn Cannes-festivalen. Og det er en åpen festival, publikum kan jo løse billett til den, Cannes er totalt lukket.Byen

Tross Sigurd Moe Hetlands innsikt og kloke begeistring over Filmfestivalen, er den ikke alltid like lett å få øye på det daglige Haugesunds-livet. Hovedgaten Haraldsgaten (på ekte haugesundsk uttales det som et langt rap, slik: haaaaralsgadååh) tar gnyet omkring festivalen med henimot bedøvende sinnsro. Gaten ligger som en stor, malende katt i ettersommervarmen og synes fjernt fra alt som heter internasjonale filmregissører og kommende sesongs storfilmer.1000 gjester

Men bak denne fasaden finnes det ulmende liv: Over 1000 påmeldte festivalgjester. Og fram til fredag kveld skal det vises over 100 filmer fra 20 forskjellige land.Og om noen skulle tro at dette evenementet er en slags form for aparte ferie for kinosjefer, kinoansatte, folkevalgte, journalister og filmbransjens egne mennesker, så vil vi på det mest bestemte og strinakkede her og nå si fra at folk ser virkelig film her i Haugesund. Det see film og det snakkes film. Den mest gjentatte åpningsglosen lyder: «Har du sett..?»Nytt av året er «The New Nordic Children Festival». Altså nye, nordiske barnefilmer. Fra før finnes det en egen Barnefilmfestival innbakt i Filmfestivalen.Åpningsfilmen, «Misery Harbour», er det like mange heftige og delte meninger om son et italiensk dødsbo. Den har ordinær premiere førstkommende fredag.Hovedprogrammet

Men det som overveiende er mest interessant, mest spennende og eggende, iblant også kontroversielt, noen ganger også morderisk kjedelig, er selvfølgelig hovedprogrammet.Den første filmen i hovedprogrammet i går morges har vakt jubel. Eller om en roer det ned til den sindige ryddighet: Den er blitt mottatt med en form for hjertevarm, smilende respekt. (Regissør Altman er jo blitt noenogsytti år, nå.)Dette siste verket til en av Amerikas filmikoner, regissøren Robert Altman (bildet), har tittelen «Cookies hemmelighet». Altman er en filmkunstner som har plantet noen bautasteiner og veivisere i filmverdenen gjennom 31 filmer i omtrent 40 år. Han er en vismann som igjen og igjen forteller om meget amerikanske tilstander, amerikanske følelser og amerikanske oppfatninger. Men han er vel en av de amerikanerne som er desidert mest europeisk i både fortellerform og holdning. Nok å nevne den besk-lystige satiren «Nashville» og den rikt menneskelige mosaikken «Short Cut».Hans siste verk er en filmatisk blues. En avdekking av et sørstatsmiljø, hvori et selvmord som prøves fremstilt som mord. Et lite verk om menneskelig tåpelighet, om forfengelighet i vid betydning, om medmenneskelig generøsitet satt opp mot en rigid, lovopphengt og konform livsoppfattelse. Fortalt med varme og lun ironi, i en avslepet, nesten doven stil og tone som kler den ledsagende bluesmusikken som boots kler cowboyen.Det er ikke en av Altman mest solide og dypeste verk, nei da, men den besitter sekkevis av sjarm, stemning og en slags doven klokskap.Cantona

Og så har fotballspilleren Eric Cantona introdusert den franske filmen «Sommer ved Loire». En sommervarm film fra mellomkrigsårene, hvor menneskelig avhengighet, en smule lengsel, ekte vennskap og sans for livets goder filmmales ut med myk, omhyggelig pensel. Cantona står for det voldelige innslaget, en aggressiv person som gjennom nesten å lide drukningsdøden viser nye sider av seg selv.Og, ja: Eric Cantona kan spille. Han tolker sin figurs sider og faser med absolutt troverdighet. Husk tittelen. «Sommer ved Loire».