Festkonserten i Domkirken 17. mai ble en helt spesiell opplevelse. Det sørget først og fremst Arve Moen Bergset for. Hans fremførelse av religiøse folketoner er en begivenhet hver gang det skjer. Han har en helt enestående beherskelse av «folketonemåten» å synge på, han har en stemme som fullstendig uten tekniske hjelpemidler er i stand til å fylle Domkirkens rom, og han har en fortrolighet med tradisjonen, både i tekst og melodi, som få kan måle seg med. Men først og fremst er stoffet hans eget, og det så til de grader at det blir evangelium der og da. Derfor ble stunden i Domkirken ikke bare hans, men også publikums. Folketonene løftet oss, bar oss over i et annet rom, inn i stillhetens, roens og ettertankens sted. Dermed skjedde det merkverdige at et så vakkert stykke som Johan Svendsens «Romanse» for fiolin og orgel (for anledningen) nærmest ble både platt og utvendig i all sin salongfähige skjønnhet. Bare Bachs verker, tre satser fra Partita i E-dur for solofiolin og hans Preludium i C-dur for orgel, holdt mål mot folketonenes inderlige ekthet. Kåre Nordstoga har arrangert en rekke av folketonene for orgel og fiolin i tillegg til kveding, og mange vil kjenne dette stoffet fra den platen de tre har gitt ut med noe av det samme stoffet. Nordstogas bearbeidelser er helt eminente, fordi også han røper et nært og inderlig forhold til denne toneskatten. Samspillet mellom de tre, Nordstoga, Lotsberg og Moen Bergset, er utrolig velutviklet og intimt, på tross av avstanden fra orgelet til de to foran i kirkens kor. Legg så til at Lotsberg gjorde Bachs partita med sterk og klar myndighet, og at Nordstoga innledet det hele med Max Regers variasjonsverk over «Gud sign vår konge god», mektig på tross av at det melodiske materialet egentlig er svært sparsomt, så er konklusjonen at de tre-firehundre menneskene som var i Domkirken fikk en festkonsert til å leve lenge med.KONSERTFestkonsert i Domkirken 17. maiArve Moen Bergset, kvedingGeir Inge Lotsberg, fiolinKåre Nordstoga, orgelKirkefestspillene