For å se videoen må du ha programmet Windows Media Player. KRISTIANSAND: — De er i verdensklasse. Jeg ville satt dem på scenen opp mot hvilket som helst band i hele verden, sier Eddie Kramer.

Produsenten av Lillesands/Kåfjordbandet Hangfaces nye plate «Freak Show» hadde tatt turen hele veien fra Los Angeles for å følge sine nye yndlinger på norgesturne. Og han sparte ikke akkurat på konfekten da han fortalte Fædrelandsvennen hva han mener om Hangface som spilte på Markens lørdag.

I overkant av 200 mennesker, mange av dem med Aust-Agder-dialekt, hadde kommet for å se hva lillesandsguttene Bjørnar Flaa (vokal) og Dag Jørgen Helling (gitar) hadde med seg i amerikakofferten etter halvannet års eksil.

Etter å ha spilt i både Tromsø, Trondheim og Bergen, var det nemlig klart for turnéfinale i sørstatshovedstaden.

Merittert musikkprodusent

Som oppvarming kom «rockeprofessor» Eddie Kramer (63) på scenen for å vise lysbilder fra sitt 45 år lange liv som musikkprodusent.

Og det gikk mangt et sus gjennom salen da han for eksempel sa:

— Her er et bilde Linda McCartney tok av meg og Jimi (Hendrix) sammen.

Eller:

— Her er et meget sjeldent bilde jeg tok av Jimi sammen med Mick Jagger.

Eller:

— Her er jeg og Led Zeppelin på Jaggers landsted for å spille inn «Physical Graffiti» og «Houses of the Holy».

Eller:

— Her er Joe Cocker da han hadde hår.

Kramer lignet en rockens gale Gepetto der han sto med lavtsittende briller og doserte om gamle dager. Og etterpå tok han altså fram de helt store godordene om sine nye tredokker i Hangface.

— Jeg sier ikke at de kan sammenlignes med Kiss musikalsk, men at de nå er i ferd med å gjøre det Kiss også gjorde for 30 år siden. De turnerer knallhardt i de amerikanske sørstatene. Det er det eneste som hjelper: Å bygge seg opp en følgeskare. Kanskje ser vi ikke resultatet før om ett år, sa Kramer, som fortalte at han, manager John Malta og creative director Matt Touchard hadde «dengt livskiten» ut av Hangface det siste halvannet året for å gjøre et skapelig band ut av dem.

— Nøkkelen var da gitarist Tom Espen Pedersen kom til i fjor sommer. Det frigjorde Daggi Helling til å være seg selv og gjøre det han kan best. Det spesielle med disse guttene er at de imponerer meg gang på gang. De har den rette blandingen av struktur, pågangsmot og talent, sa Kramer.

Det siste store prosjektet han produserte var Velvet Revolver, hvor medlemmene av Guns'n Roses kom sammen igjen uten rabagast-vokalisten Axl Rose. Nå venter han i spenning på hva som skal skje med Hangface.

Toffen imponert

Også Quartsjef Toffen Gunnufsen var til stede lørdag, hvor han var DJ før det hele startet.

— Jeg er veldig imponert over det de har fått til. Utrolig nok fikk jeg en faks fra visepresidenten i agentbyrået William Morris, hvor han oppfordret meg til å booke Hangface til Quart, sier Toffen temmelig himmelfallen.

William Morris er blant USAs tre aller største agentbyråer med både Macy Gray, Halle Berry og Lisa Marie Presley i stallen.

— Siden Hangface har fått de kontaktene de har, slipper de å gå den tunge ruten gjennom et plateselskap før de får spillejobbene i USA. Nå kommer de seg rett ut på veien, og det er det som er viktig, sier Toffen.

Han tviler likevel på at det blir plass til Hangface på årets Quart. Bandet har spilt to ganger før på festivalen.

Overbevisende og tøft

Lørdag gjorde Hangface det ganske klart at de ikke kom til å ta noen fanger denne kvelden heller. Det var flere i bandets foreldregenerasjon som plasserte fingrene i ørene og holdt dem der da Hangface satte i gang knuseverket. Vinterens turne i sørstatene satt ennå i håndleddene til trommis Espen Høgmo, mens nygitarist Tom Espen Pedersen så ut og låt som noe som hadde rømt fra Nine Inch Nails. Dermed var Daggi Helling fri til å trashe rundt som elefanten i glassmagasinet, mens ankerbassist Hogne Rundberg viste hvorfor Slash (Guns'n Roses) ville ha ham med på en innspilling i fjor. Toppet med Bjørnar Flaas karismatiske frontvokal ble det en overbevisende og tøff pakke. Nå drar Hangface «hjem» igjen for å fortsette å bo i turnebussen i USA. Ingen vet når og hvor de slår til igjen neste gang.