LINDESNES: Ting har sannelig skjedd i Holum:Bygdas store emissær fra vekkelsestiden etter århundreskiftet fikk avgjørende tegn fra Gud på en misjonsbasar.Ved krigens slutt ble den omstridte soknepresten funnet død ved siden av en revolver.Og for 50 år siden forsvant en ung gutt sporløst. Den såkalte Torgersen-saken er fortsatt uløst.Alt dette skriver Gunlaug Nøkland om i sin nye bok, Emissær Skuland — og folk og hendelser i Holum. Selv er hun født der og er barnebarn av emissæren Gunvald Skuland som hun selv aldri fikk treffe. Han var født i 1874 og døde i 1953, fire år før hun ble født. Men minnene etter denne sentrale skikkelsen innen forkynnelsen på bygdene lever fremdeles.- I mange år har jeg tenkt på at noen må en gang skrive historien om min bestefar, men først i det siste følte jeg at jeg kunne gjøre det selv, sier hun. Bondekona og seksbarnsmoren som siden 1976 har bodd på Moland i Sør-Audnedal, debuterte som forfatter på Lunde forlag i 2000 med romanen Setra. I 2003 ga hun ut oppfølgeren, Amerikabrevene. Hennes nye bok er imidlertid utgitt på eget forlag, den ble for lokal for Lunde. Tegn fra Gud

Bestefaren, Gunvald Skuland, var fylt 30 år før han gjorde forkynningen til et livskall. Den flinke mureren trodde ikke at han dugde til å tale i forsamlinger. Men presset fra andre økte, og han måtte til slutt gi et svar. Nettopp da var det basar i bygda, skriver sønnedatteren i boken og fortsetter: «Gunvald var på basaren. Også der plaget spørsmålet ham. Tankene arbeidet i høyspenn. Da de skulle trekke på basaren, gjorde Gunvald denne avtale med Vårherre. Du vet at jeg pleier aldri å vinne noe på basarer. Blir det likevel slik at jeg vinner noe her, så tar jeg det som et tegn på at du vil jeg skal svare ja. Men vinner jeg ingenting, så svarer jeg nei.Han var nesten ikke ferdig med disse tankene før det ble ropt fra bordet der gevinstene lå, og trekningen foregikk: Gunvald Skuland{hellip}en busserull!Loddet var kastet.»Om de store vekkelsene i de indre bygder skriver Gunlaug Nøkland mye om i boken. «Når Skuland på talerstolen stiger, Satan ut av Tjomslandsbyda viger», het det i en sang fra den tiden. Dessuten skriver hun om krigen, der hennes egen far, Olav, spilte en meget aktiv rolle i motstandsbevegelsen. «NS»-presten

En av bygdas mest omstridte personer i krigsårene var Reidulf Wormdal, sokneprest i Holum, Øslebø og Laudal. Han er viet stor plass i boka, og omtalen må regnes som en solid oppreisning for mannen som i krigens begynnelse hadde vært medlem av NS. Mange var både under og etter krigen usikre på hvor mye det var igjen av nazisympatien.En gang ble bestefaren, emissær Skuland, tilkalt til presten. Hva de snakket om tok begge med i graven, skriver Nøkland og tilføyer: «Men en ting sa han etter besøket hos presten, og det var: Denne mannen (Wormdal) e æg viss på at mi vil møde igjen i Himmelen!»Videre forteller hun at presten ønsket å melde seg ut av NS allerede i 1941. Etter hvert gikk han faktisk inn i motstandsarbeidet. Sammen med Olav Skuland, forfatterens far, og andre motstandsmenn fra bygda begynte han arbeidet med å bygge opp en heimefront. «Wormdal trenet dem i all hemmelighet der i prestegården. Både våpen og annet utstyr ble samlet der», heter det i boka. Likevel ble Wormdal etter freden suspendert fra sin stilling på grunn av sitt tidligere forhold til NS. Den 25. juni 1945 ble han funnet død på et sted som heter Søkkingsmyra, og en revolver ble funnet ved siden av. Han var blitt truffet av et skudd i mageregionen. Det ble betraktet som et selvmord, og etterforskningen var ikke grundig. Men i boka går Gunlaug Nøkland langt i å antyde at et selvmord var ingen selvfølge.Prestens urne ble flyttet til Ullern kirkegård i 1949. Heimefronten sto æresvakt både inne i og utenfor kirken.Mye av bakgrunnsmaterialet har forfatteren fått fra prestens to barn, og selv sier hun at det ble gjort mye urett mot både presten og hans familie i Holum under krigen. Noe av dette skyldtes nok uvitenhet, men størst urett gjorde biskop Maroni som avsatte ham, hevder Nøkland som venter at akkurat denne delen av den nye boka vil vekke debatt. Det ser hun fram til. Torgersen-saken

I disse dager er det nøyaktig 50 år siden den såkalte Torgersen-saken i Holum vakte stor oppsikt over hele landet. Da forsvant den 18 år gamle Arne Odd Torgersen fra sitt hjem der han bodde sammen med fosterfaren, og mange tror fremdeles at han ble drept.Torgersens hjem var nabohuset til Marta og Olav Skuland, forfatterens foreldre. Da han forsvant bodde også forfatterens bestemor, Amalie, der - enken etter emissær Gunvald. - Både mine foreldre og bestemor ble avhørt av politiet, forteller Gunlaug Nøkland. - Og bestemor hjalp til med å stelle dyrene til nabofamilien som en stund var sterkt mistenkt for å stå bak forsvinningen. Det skal iallfall ikke gå ut over dyrene hva enn familien må ha gjort, sa den gamle til Fædrelandsvennens journalist den gangen.Torgersen-saken blir grundig gjennomgått i boka. (For øvrig kan den stadig følges i Fædrelandsvennens lille spalte på siste side, der hendelser for 50 år siden omtales.)Forfatteren har satset på et opplag på tusen eksemplarer, og nå skal det bli mye lanseringsaktivitet i tiden fremover. Den aktiviteten er for så vidt allerede begynt. Bøker la hun forleden inn til salgs i matforretningene i Bjelland og på Konsmo.