kristiansand: Gunnar Danbolt er professor i europeisk kunsthistorie ved Universitetet i Bergen. Mange vil kjenne ham fra NRK radios populære programmer med tittelen Kunstreisen. Invitert av foredragsserien Baktanken — et samarbeidsprosjekt mellom Sørlandets Kunstmuseum, Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Kirkefestspillene - tar han nå en kunstreise til Kristiansand i forbindelse med at Torvald Moseids store broderte frise Orfeus og Euridike er utstilt på kunstmuseet.Tema for foredraget på kunstmuseet lørdag middag er Orfeus-myten gjennom historien.- Orfeus-myten og tolkningen av den kan man følge helt fra antikken. Jeg vil ta utgangspunkt i noen sentrale verk som viser de ulike oppfatninger. Da stopper jeg først ved oldkirken, som så på Orfeus som et bilde på Kristus, han som fortryllet helvetes-faunen og slapp inn i dødsriket, sier Danbolt. Han forklarer at Orfeus, lyrespilleren, er både dikter, sanger, komponist og danser, alle de kunstartene som samlet gjorde ham til en musiké i antikkens språk. - Slik blir Orfeus også kunstneren, og dermed sier forståelsen av ham noe om kunstens rolle. På 1600-tallet skapte maleren Nicolas Poussin (1594-1665) et bilde der han viser at Euridike blir drept mens Orfeus spiller. Han kunne ikke gjøre noe mot døden. Slik kommer en moderne melankoli til uttrykk, døden er sterkest, selv ikke kunsten kan hamle opp med den. - Men komponisten Monteverdi gir i 1607 myten en lykkelig slutt i operaen Orfeo, og det er denne som også preger Moseids versjon?- Poussin har nok kjent til Monteverdis versjon, men han valgte likevel å lage den heller pessimistiske som han gjorde.- Er ikke den optimistiske versjonen av myten en levende tradisjon fremdeles? Vi ser jo stadig for eksempel i film, at kunsten, musikken, får en nærmest frelsende virkning, senest nå i den populære, svenske filmen Så som i himmelen.- Jo, mange mente at nazismen var det endelige sluttpunktet på den tolkningen. Det ble jo avslørt at mange av torturistene elsket kunst og musikk og brukte det mens de torturerte. Men så lever altså oppfatningen om kunstens velgjørende virkninger videre likevel, sier Danbolt.Han vil videreføre tankerekken sin frem mot romantikken og symbolismen. - Under symbolismen kom de til å legge vekt på dette at Orfeus ble revet i stykker, at hodet hans fortsatte å synge etter at det var revet av kroppen. Med andre ord, at kunstens vilkår er så vanskelige at det er helt umulig å være kunstner, en holdning som preget for eksempel Edvard Munch, forklarer Gunnar Danbolt.Og han lover å komme til Torvald Moseids teppe til slutt, et kunstverk han karakteriserer som stort.- Og da snakker jeg ikke bare om den enorme tålmodigheten som ligger bak, men rett og slett at han har klart å få det til, et så svært verk. Det er underlig med Moseid, disse store tekstilene fra hans senere år er nok det beste han har gjort. Mens han levde var det nesten ingen som visste at han holdt på med dem. Men i dag tror jeg nok at det er dette hans navn vil leve videre på, sier kunstprofessor Gunnar Danbolt.