KRISTIANSAND: En bedre før-innvielse enn konserten med Bachs Juleoratorium lørdag kveld, kunne Søm kirke neppe få. Etter Göran Tunströms roman, og filmen, med samme navn, har dette musikkverket for mange mennesker fått en symbolverdi, og den verdien kan vi godt ta med i opplevelsen av dette verket denne kvelden. For aldri har vel Juleoratoriet vært fremført «hinsides Varoddbrua» her i Kristiansand. Det har som regel vært i domkirken, og så har det vært tradisjon med en «generalprøve» i Trefoldighetskirken i Arendal kvelden før. Denne var altså nå lagt til Søm nye kirke.

Kirken bestod sin prøve som akustisk lokale. Klangen er både rik og stor, uten å ha sjenerende etterklang (den behøver forresten ikke alltid å være sjenerende, noen ganger er den bare himmelsk). Når det gjelder det tilstøtende lokalet, rommet som kan tilføyes kirkelokalet ved behov, så er det ikke forsynt med akustiske fordeler i det hele tatt. Skal man ha folk der på konserter bør de slippe med halv pris eller mindre, mer er ikke opplevelsen verd.

Den første konserten i Søm kirke ble innledet med A Ceremony of Carols av Benjamin Britten, fremført av studentkoret Voce di Vita og med Kjersti Vindal på harpe.

Marit Tøndel Bodsberg dirigerer koret med myke og runde bevegelser, noe som resulterer i myk og rund klang, men en ubehagelig mangel på presisjon. Dette rytmisk så utfordrende verket ble upresist og litt for omtrentlig. Koret har god klang med sine mange velskolerte stemmer, men kan fremdeles kultiveres hva gjelder genuin kor-klang, homogenitet og ikke minst hva gjelder uttrykk i dynamisk variasjon.

Men det var Juleoratoriet vi skulle ha denne kvelden. Og vi fikk det. Jauchzet frohlocket — juble og gled dere - åpner det, og det var som om gleden var ekstra stor ved før-innvielsen av denne fabelaktige kirken. Koret jublet og orkesteret jublet. Og etter hvert jublet fire solister som samlet holder en kvalitet som hører hjemme på øverste hylle: Marita Kvarving Sølberg, sopran, Marianne Beate Kielland, alt, Magnus Staveland, tenor og Johannes Weisser, bass.

Domkorets og symfoniorkesterets Bach-fremførelse var først og fremst god. Koret har klangfylde og -rikdom så det holder, og litt til. Blant Norges mange amatørkor må dette være et av de mest profesjonelle. Orkesteret lød rett og slett formidabelt, men burde vært dempet mange ganger av dirigenten.

Men, og det er et stort «men» ved denne fremførelsen, dirigent Wilder holdt ganske kvikke tempi i mange av satsene. Så fort gikk det i noen av svingene at det rett og slett ble nervepirrende for tilhørerne. Plagsomt blir det når en opplever at en solist slett ikke får vist sine kvaliteter fordi det hele skal gjøres så fort. Og når en vuggevise, til og med myntet på Jesusbarnet, blir gjort unna i hui og hast, ja, da går det rett og slett for fort.

Konserten ble gjentatt i domkirken søndag kveld, og det er rett og slett med håp om at tempoet ble moderert denne dagen derpå at jeg skriver dette.

Når det er sagt: Jeg hadde en god opplevelse denne lørdagskvelden i Søm kirke. Kirken er vakker. Musikken er stor. Bach har evne til å trenge igjennom det meste av tolkninger enten man nå er enig eller uenig. Og det aller meste var kjempebra. Blant annet har jeg aldri hørt symfoniorkesterets trompetister så presise og virtuose. Det var Bach-spill som holder i enhver sammenheng. Og koret, de er en drøm nå. Måtte de bare fortsette på samme måten.

Emil Otto Syvertsen

KONSERT

Adventskonsert med Kristiansand Domkor, Voce di Vita, Kristiansand Symfoniorkester, solister. Dirigenter Marit Tøndel Bodsberg og Andrew Wilder.