«The 18th Day» starter sterkt med singelen «1980», og fortsetter gjennom et hiphop-landskap som ikke blir skjemmet av overdereven hardhet, storhetstanker eller bling-bling. Estelle er rett og slett en jordnær og positiv rapper, og det er med på å løfte albumet betraktelig. Blandingen av hiphop, gammel soul og r&b høres ikke så klisjépreget ut som man kunne vært redd for. Halvveis gjennom albumet begynner det derimot å gå utforbakke. Et knippe kjedelige, uinspirerte downtempolåter gjør at man har lyst til å forlate festen tidlig. Hun tar seg imidlertid opp igjen på slutten med duoen «On and On» og fighterlåta «I'm Gonna Win». Ingen ny Lauryn Hill akkurat, men et hyggelig bekjentskap likefullt.

Walter N. Wehus

Positiv

og jordnær

Estelle

«The 18th Day»

(V2/Bonnier Amigo)