KRISTIANSAND: — Vi kan nok tenke oss at det var slik det var. Det var lødig musikk, forfattere som leste og noe for barna, sier Inger Johanne Mæsel, for anledningen kledd opp som Camilla Collet.Ca. 200 mennesker samlet seg i går til selskap med historisk sus ved Thaulows Hus på Bragdøya, der Henrik Wergelands bestefar bodde for 200 år siden. Det er like før hageselskapet skal begynne. Cembaloen er brakt ut til villaen med båt og blir stemt. Inne fra villaen høres celloen til Paulin Skoglund-Voss. Vilhelm Krag slår av en prat med den noe mer enfoldige vaktmesteren på Lagmannsholmen.- Jeg har noen helt forferdelige briller. Jeg ser nesten ingen ting i dem, sier Krag, som egentlig er Øystein Carlsen, til vanlig spesialpedagog på Kvadraturen videregående skole, men også aktiv i Det Dramatiske Selskab. Fintfolk

Ved Thaulows Hus sprang Camilla og Henrik Wergeland rundt da de var små. I årene som fulgte har Bragdøya hatt et sterkt innslag av fintfolk som visste hvem de ville ha i land på øya. Men i hageselskapene som blir arrangert av blant andre Det Dramatiske Selskab og Bragdøya Kystlag, er alle velkomne. Dette var det tredje hageselskapet.- Da jeg var liten, var det bare noen få steder det var mulig å gå i land her. Da var det malt på bergene at det ikke var lov å gå i land, sier Ivar Berglihn, som er på søndagstur med kona Turid og Hanne Beate Sundberg Larsen.- Det er veldig spennende å kunne gå i Henrik Wergelands fotspor. Det er en helt spesiell stemning her, sier Hanne Beate.Det skyldtes blant annet at Det Dramatiske Selskab hadde kledd seg opp slik de gikk i selskapene i 1789, det året teatergruppen ble stiftet.- Det er flotte kostymer, men det er fryktelig vanskelig å bevege seg i dem, sier Toril Ugelstad. Atmosfære

I Thaulows Hus er det i sommer utstilling med kunstnerne Sidsel Jørgensen og Jeannie Ozon Høydal. Huset er under oppussing, men den gamle atmosfæren er bevart. Blant annet kan man fortsatt se den vesle scenen i trappeoppgangen der Henrik Wergeland og Camilla sannsynligvis opptrådte som barn.- Stemningen her ute var nok med på å gjøre dem til det de ble, sier Inger Johanne Mæsel.