Hvorfor? Fordi den prøver å ri to hester av vidt forskjellig karakter og lynne.
Først vil den fortelle om Spider-Mans eventyr, noe som er susende action i seg selv. Og de scenene er der, de, men er kun som kopier av scenene fra den første «Spider-Man» å regne.
Det er vel neppe nødvendig å redegjøre for Spider-Man-figuren; den baserer seg på en tegneserie om en ung mann i New York som jevnlig ikler seg en rød edderkoppdrakt og suser over skyskraperne og stuper ned på forbrytere som en havørn tar fisk.
Den andre «hesten» er Spider-Man «i sivil». Der er han en litt fjompete unggutt som alltid er for sen med husleien. Han forsøker å livnære seg som frilans-fotograf, og er den eneste, naturlig nok, som har klart å fotografere den hemmelighetsfulle Spider-Man. Ingen kjenner hans identitet.
I denne oppfølgningsfilmen søkes det å skape et psykologisk drama av den splittelse som må finnes i denne unggutten. Forvirringen, uroen, tvilen og det at han føler at han må forsake kjærligheten til fordel for Spider-Man-tilværelsen. Han føler kallet er for stort, og at han må gi slipp på vanlige følelser og forhold.
Hadde dette vært skrevet av Ibsen eller Arthur Miller, hadde det helt sikkert vært et dypt interessant drama. Her føles det i beste fall hult, det hele er som å vente på en buss som allerede er ti minutter forsinket.
Og Toby Maguire som Spider-Man føles ikke riktig for rollen. Den krever en aktør i en annen klasse.
Vi gir terningkast fire på grunn av velberegnende og velkomponerte actionscener.
Spider-Man 2
USA 2004
Regi: Sam Raimi
Manus: Alvin Sargent
Skuespillere: Tobey Maguire, Kirsten Dunst, Alfred Molina, James Franco, Rosemary Harris, J.K.Simmons.