Esben Hegland, vokalisten i The Brand flirer.
— Ja. Hun fikk to makreller i deres anmeldelse, vi fikk fire. I Dagbladet fikk Alicia seks på terningen. Det tilsvarer jo tolv i vår favør.
— Det var en bra dyslektisk logikk! Stemmen din bar helt til Hirtshals, tror jeg.
— Det var ufattelig kult. Helt utrolig bra opplevelse, og jeg som hadde et snev av halsbetennelse!
— Derfor denne fine whiskyrøsten altså, har du handla noe bra på Rema, eller?
For det er på Rema jeg treffer den fremadstormende stjernen som samlet opp mot tusen mennesker på torsdagskvelden.
Fredagskvelden består av mat og video og kvinnelig besøk.
— Ikke noe rock'n'roll og hæla i taket, altså?
— Vet du, det er så rush å stå på scena, så etterpå er det ikke så viktig å leve opp til noen myte om sex og drugs. Vi bare flyter rundt i en fin tilstand av velvære{hellip}samme hvem vi er sammen med.
— Tenkte jeg det ikke. Du ser ikke ut som en popstjerne. Hva slags publikum appellerer du til?
— Et godt modent publikum fortjener en voksen mann. Men femtenåringer kan jo også være modne{hellip}
— Javisst, kan de. Du har utrolig stilige dresser og en fet bil. Det veier godt opp for et noe hobbit-aktig utseende.
— Jeg har ei jente som er flink til å kle meg. Det er viktig og moro å kle seg for forholdene, synes jeg. Image er viktig, men vi er ikke en del av Kristopher Schaus rytmiske mykpornoindustri. Han har vel egentlig gått rett inn i hardcore-industrien.
Esben er rimelig oppgitt over Schaus scenestunt.
— Hva skal de gjøre på scena nå, da? Henge en mann? Skjønner du? Han har pøst ut hele repertoaret på veldig kort tid! Jeg kan bare si lykke til, Kristopher. Og god bedring! Jeg håper vi i The Brand kan spille så bra musikk at vi slipper å distrahere publikum med vettlaust sceneshow.
— Men du har jo også vært vill i nikkersen har jeg hørt. Hva er det syndigste du kan vedkjenne deg å ha gjort?
— Å. Det er et svært basseng å hente fra. Det syndigste kan jeg ikke vedkjenne meg, tror jeg.
— Den vrei du fint, til å være dyslektisk.
— Det fine med å være dyslektisk er at man lager mye bra musikk, det dumme er at man ikke klarer å lese sine egne tekster.
— Men du har tatt Mette-Marit på puppen?
— Jeg har gitt Mette-Marit mang en klem. Hun er jeg veldig stolt av.
— Jeg gleder meg til Mette-Marit-konfekten. Den kan bli et festfyrverkeri.
Så ringer telefonen og Esben må diskutere maxiyatzi med en bekjent.
— Dette jetsetlivet, det må være en påkjenning?
— Vi feira og festa fra oss på midten av nittitallet. Hehehe. The Brand er et behersket band. Med sørlandsk temperament.
— Haha, den var god. Hvor behersket er du hvis du må kline med enten Espen Thoresen, Pål Hetland eller Toffen?
— Hehehe.
Espen er fast i blikket.
— Om det stod om livet, så blir det Pål. Han er alltid på Paddys og er lett å få tak i. Men om Toffen lånte meg båten en dag{hellip}.hehe{hellip}