Trass og kvalitet

Det var mange som lo da Vestlandsfanden sto frem som en litt diffus akustisk gruppe i 1979. Bare gruppenavnet skremte mange eller overbeviste publikum om at dette bare var noe ekte sprøyt. Men Reidar Brendeland har aldri gitt opp. Trass i personlige smell og store bølgedaler i karrieren har Vestlandsfanden reist seg igjen som gruppe: Kravlet ut av lugubre ølstuer og helt opp til å bli nominert til Spellemannsprisen. Medlemmer har kommet og gått, men Reidar Brendeland har bestått og holdt gruppa gående. Nå feirer han sitt 20 års jubileum med å gi ut sin 10. CD-plate — en oppsummering på godt og vondt. Det er et litt smertelig paradoks at CD'en heter «Plommer i Hardanger» - fordi det var jo en stor slager for 3 Busserulls tidlig på åtti-tallet.Men det var Brendeland som skrev sangen! Nå tar han det forsømte igjen og synger visa med ekte innlevelse - bare at det blir så sørgelig likt 3 Busserulls. Men litt prestisje er vel innkassert. Og han som spilte gitarintroen på Busserulls-versjonen, har nå vært medlem av Vestlandsfanden i mange år. Det er ingen ringere enn den tidligere Vanguards-stjernen Freddy Lindquist. Ellers er dette en meget musikalsk og ekte plate på mange måter. Det er mye fin akustisk folkemusikk å høre - med irsk/skotsk drag. Trassigheten til Brendeland har gitt resultater. Han skriver både meget gode tekster, morsomme, direkte platte og noen totalt sprø. Men spillegleden han ingen ta fra Vestlandsfanden - innlevelsen og humøret med alvoret og ironien på lur.VESTLANDSFANDEN: PLOMMER I HARDANGER SONET SCD 15129

Tormod Uleberg