Likevel dras du, som under hypnose, videre, innover, innover, mens skyggene blir tyngre og skikkelsene omkring deg flere. Den samme følelse inngir «Mulholland Drive», den siste filmen til den originale, kontroversielle og høyst engasjerende filmskaperen David Lynch. Nok der å nevne «Blue Velvet» og «Wild at hearth», pluss TV-serien «Twin Peaks» fra hans tidligere mangfoldige repertoar. Det fortalte, selve bunnsubstansen i filmen, er svært dunkelt: En kvinne blir utsatt for en bilulykke. Hun har glemt identiteten sin. Fortumlet søker hun inn i en nærliggende leilighet. En annen kvinne, med skuespillerambisjoner — husk dette er i Los Angeles og Hollywood - har nettopp flyttet inn i leiligheten for en periode. Hun leier den av sin tante, som er en virkelig skuespillerinne. Fra det øyeblikket de to kvinnene møtes, skal og må du legge fra deg alle konvensjonelle føringer om en klar handlingsstruktur. Fra det øyeblikket gir filmen få svar, men den reiser en rekke spørsmål: Hva er drøm og hva er virkelighet her? Er det hele en drøm om en drøm? Er det en film om skiftende personligheter innen en person? Eller i to personer? Eller en allegori over skuespillkunsten? Eller en film om manipulasjon? Om overflate kontra dybde? Om menneskets dag- og nattside? Jeg er ikke i stand til å gi deg et fasitsvar, min venn. Høyst sannsynlig finnes det flere svar. Kanskje David Lynch ikke har ment å gi oss noen svar, men delt ut visse spørsmål til oss, spørsmål som vi kan ta med oss videre. Han makter gjennom sin film å skape en viss nervøsitet i oss. Han skyter inn i oss en litt feberaktig, tikkende uro. Lar oss famle og undre. Samtidig som historien har flere lag og fallgruver, lys og skygge, besitter den også en dynamisk, atmosfæretung og meget nærværende overflate. En må til to andre kunstnere av hver sitt gehalt for å gi en fyllestgjørende karakteristikk: Det er som om filmskaperen Tarantino (en tenker først og fremst på «Pulp Fiction» og «Jackie Brown«) møter forfatteren Kafka («Prosessen»).Skuespillerne er som fintklingende instrumenter. De uthever filmens tunge atmosfære av uvisshet og understreker samtidig også filmens glassklare, dagnære scener. En høyst original film, en film som fengsler dypt og setter merker i en. Mulholland Drive.USA 2001. Regi og manus: David Lynch. Skuespillere: Naomi Watts. Laura Harring. Justin Theroux. Ann Miller. Dan Hedaya. Mark Pellegrino.