GRIMSTAD: Uten overskudd i Fjæreheia spøker det for Agder Teaters høstrepertoar. Alex Scherpf mangler penger til nye produksjoner. Derfor er det nødvendig å tjene penger på sommerens forestilling i steinbruddet. — Jeg har et sterkt ønske om å lykkes, sier Alex Scherpf i en pause under de første prøvene på musikalen «Emma».Forestillingen har ifølge Scherpf den rette miks: Den er spesialskrevet for steinbruddet, handlingen er lokal historie, og det er hentet inn et par nasjonale stjerner, Bjørn Sundquist og Brit Elisabeth Haagensli, som supplerer Agder Teaters eget ensemble.Teatersjefen har budsjettert med et belegg på 70 prosent. To prosent høyere enn gjennomsnittet for tidligere produksjoner i steinbruddet.- Vi må klare budsjettet for å lykkes, men det er ikke riktig at vi står uten repertoar til høsten dersom vi ikke tjener penger i Fjæreheia. Det finnes også andre muligheter, påpeker Scherpf, som arvet et underskudd på 1,7 millioner kroner da han overtok som teatersjef 1. januar. 35 medvirkende

Han vet at når regningene fra Fjæreheia svulmer i postkassa, skrumper høstens egenproduksjoner. I fjor gikk «Antigone» med stort underskudd. Likevel er han optimist og tror på suksess for sommerens store familieforestilling.- Hvis vi treffer publikum i hjertet, kommer vi til å sette opp ekstraforestillinger, forteller Scherpf engasjert.Han har nettopp forklart 15 år gamle Nina Lund Feste som spiller Emma, at hun skal ha en tørr og en våt kjole når hun kryper opp i stampen, som skal fylles med skum som brannvesenet bruker.Prøvene på «Emma», en musikal om barnevandringene på Agder, er denne uka i full gang i steinbruddet. 35 skuespillere og statister sitter i en stor ring og lytter til teatersjefens instruksjoner. Det er bare tre små uker til urpremieren.Kulissene er på plass. De forestiller en by og en skjenkestue, og langt oppe i fjellet et sted ligger Åseral. Stien barna skal vandre langs, henger i «løse lufta» i den stupbratte fjellsida bak scene og kulisser. Fattigdom

Barnevandringene foregikk fra midten av 1800-tallet og fram til 1910, og er for mange en ukjent skamplett i landsdelens historie. I indre Agder var gårdene små og jorda skrinn, og det var vanskelig å skaffe mat til store barneflokker. Fattigdom førte til at små og store barn ble sendt på vandring for å skaffe mat og arbeid. Barn fra åtte år og oppover gikk milevis, ofte barbente, over heiene fra de indre bygder til Grimstad og Arendal, som den gangen trengte arbeidskraft blant annet på grunn av stor vekst i skipsfarten. De store flokkene av barn på vandring var ikke noe pent syn, men holdt likevel fram helt til for hundre år siden.- Barnevandringene er en trist del av vår lokale historie. Få kjenner til hva som skjedde fordi historien er blitt feid under teppet. Tenk, helt fram til 1910, sier en indignert Anne Ma Usterud.Hun spiller Minna Moi som gir Emma arbeid i skjenkestua si. Minna er en streng kvinne som etter hvert viser at hun har et godt hjertelag. Ingen dokumentar

— Jeg møter uten manus, og regner med at jeg er oppe og står til premieren, sier Anne Ma Usterud.- Jeg blir glad i Anne Mas Minna-skikkelse, forteller Nina Lund Feste.Ungpiken har tatt plass ved siden av veteranen, og begge er enige om at selv om Emma utsettes for voldtekt og andre stygge overgrep, er stykket ikke uten håp og optimisme.Forestillingen er skrevet av Sven Henriksen, og er ingen dokumentar. Vi følger 13 år gamle Emma og en rekke andre barn på vandring. Turen tar flere dager, og uventede ting skjer underveis. Håpet om en bedre hverdag overskygges av en kynisk og brutal voksenverden, men ofte er humoren og livsgnisten sterkest der nøden er størst. Emmas møte med livet utenfor foreldrenes småbruk blir skjebnesvangert, men slutten bærer likevel bud om en bedre fremtid. Sundquist

Selv om det er en historie med vold, tror Scherpf den er egnet til familieunderholdning. På første samling oppfordret han derfor alle medvirkende til å bidra med en smule komikk.- Stykket er en historietime til ettertanke, sier han.Bjørn Sundquist har en sentral rolle som begersvingende skuteskipper.- Musikken er meget bra, men jeg har ikke jobbet med karakteren ennå. Foreløpig har jeg nok med å fordøye dette fantastiske stedet. Jeg gikk rett på ryggen da jeg ankom steinbruddet, og tenkte umiddelbart at her må Shakespeare oppføres. Maken til teater har jeg aldri sett. Jeg gleder meg til å komme i gang, sier Sundquist, som var helt ukjent med historien om barnevandringene på Agder før han leste manus. Han har bosatt seg i Grimstad for sommeren, og venter spent på besøk av familien som snart er på vandring sørover.