KRISTIANSAND: Det var fullt av små mennesker på Agder Teaters Intimscenen da Fædrelandsvennen avla Baldrian og Musa et besøk torsdag formiddag. Stemningen var på kanten til det hysteriske, kanskje fordi de visste det snart skulle bli nesten mørkt i salen, og fordi de ventet at noe annet skulle skje enn at Giert Werring stod foran dem og ledet an i «ventesangen» — morsom nok den også, med god anledning for forsangeren til å spore av og vekke småpublikummernes hikstende latter. Så ble det mørkt. Og Baldrian står på scenen. Antrekket er som det pleier, men hatten er altfor stor. Han og musa er i hagen. De sår gulrøtter. Musa kan ikke riktig begripe at det kan bli gulrøtter av de små dingsene som ser ut som muselort.Musa får en idé. Han lager en maskin av en musefelle, en støvsuger og en vekkerklokke, en maskin som kan forminske og forstørre. Dermed fikser han Baldrians hatt. Men den blir ikke passe, den blir altfor liten. Så kommer naboen. Naboen liker ikke mus og mener Baldrian må sørge for å fjerne musa. Musa benytter sjansen til å forminske naboen når han et øyeblikk forviller seg inn i musefella. Naboen blir redd når han ser hvor svær Musa er i forhold til hans egen forminskede utgave. Dermed er han ikke lenger noe problem og Musa kan gå ut i hagen og høste gulrøtter sammen med Baldrian. Så enkelt er det, og så utrolig morsomt for de små. - En gang til, ropte de da de skjønte at nå var forestillingen over. Halvtimen var gått altfor fort, og de kunne saktens godt tenke seg mer. - Det er dette jeg trives aller best med, sier Giert Werring etter forestillingen. Han har stått ved utgangsdøren og gitt samtlige publikummere anledning til å hilse på Baldrian og Musa. Og alle som ville fikk til og med et kyss av Musa. - Det er seks år siden sist jeg lanserte en ny forestilling med disse to. Og det er 29 og et kvart år siden de første gang stod på scenen. Neste år fyller de 30. Første gang var på Christiansholm Festning i 1975. - Både Musas og Baldrians sang er blitt kjenningsmelodier for de fleste barn fra byen og distriktet?- Ja, Musas sang - Fai og fai og fai{hellip} - var noe min søster Christine og jeg fant på da vi var barn. Vi likte ikke opera noe særlig, og når vi riktig skulle etterape opera slik vi hørte det på radio, så sang vi på denne melodien. Det er ofte slik at det som blir best er ting som ikke har vært igjennom for mange lag av selvsensur. Og det har ikke denne sangen, smiler han. Han ser på sceneriggen sin, og tenker at den form for dukketeater han driver med egentlig er ganske avleggs.- Men jeg synes fremdeles jeg har mye å hente her. Overfor barna prøver jeg å avmystifisere det hele, dette at jeg skal være usynlig dukkespiller for eksempel, det avstreifes jo når jeg viser at jeg går inn i scenen. Titteskapet, slik som dette, er jo ikke så vanlig i ordinær dramatikk lenger heller. Til 30-årsjubileet har jeg planer om å lage en ny rigg. Den skal være litt mer diskret enn denne, i sort/hvitt, tenker jeg meg. Per i dag har Giert Werring seks ulike forestillinger med Baldrian og Musa på repertoaret. Til jul skal Dukkemann - Kakemann opp igjen, den eldste av forestillingene. Den hadde urpremiere julen 1975. Gjennom en avtale med Agder Teater er den nye forestillingen ledd i Agder Teaters repertoar, en avtale Giert Werring er godt fornøyd med.