— De var alle forskjellige. De hadde ulik politisk bakgrunn, var i ulik alder, og hadde ulik utdannelse. Det de hadde til felles, var at de alle ble arrestert og sendt til Arkivet, før de ble sendt videre til Ravensbrück, forteller Gro Kvanvig, prosjektleder for utstillingen «Vi skal leve» som åpner 27. februar på Stiftelsen Arkivet.
RavensbrückUtstillingen forteller historiene til fem kvinner fra Agder som ble sendt til Ravensbrück. Mary Hansen er den eneste av dem som fremdeles lever, og har fortalt sin historie til Kvanvig. De andre historiene er basert på skriftlige kilder. Flere av dem skrev om sine egne opplevelser
Våren 1939 sto Ravensbrück kvinneleir ferdig bygget. Det var den eneste leiren for kvinnelige fanger i det nazistiske Tysklands konsentrasjonsleirsystem. Det var 103 norske fanger i denne leiren. Mary Hansen ankom leiren i februar 1943, 20 år gammel, som den første av de fem kvinnene fra Agder.
— Vi kom med jernbanen og marsjerte opp til leiren. Så sto vi der da. Masse mennesker fra alle kanter av verden. Og SS-folkene brølte og skrek, forteller Mary Hansen i et intervju til Stiftelsen Arkivet.
Politiske fanger
Kvinnene måtte levere fra seg alle personlige eiendeler. De ble dusjet og sjekket for lus. Alle måtte stille nakne til inspeksjon før de fikk utdelt en fangedrakt, med et nummer og et trekantet tøystykke på. Som politiske fanger fikk de norske kvinnene røde vinkler. Foran fangenummeret sto det N for Norge.
— De norske kvinnene var privilegerte. De slapp å barbere seg på hodet, siden de hadde en metode for å unngå lus. De fikk også matpakker fra Røde Kors, og de fikk motta post, forteller Mirjam Kristensen.
Gro Kvanvig og Mirjam Kristensen har i flere år jobbet med å samle informasjon om kvinnene som var innom Arkivet under andre verdenskrig. Det siste året har de jobbet konkret mot utstillingen. Kristensen har gått gjennom enorme mengder skriftlige kilder.— Noen ganger har jeg måttet stoppe opp. Det de skriver er så rått og direkte. Det er så ufattelig det de har sett og opplevd. Jeg kan ikke skjønne hvordan de kunne overleve, sier Kristensen.
Tortur
Rundt fire måneder etter at Mary Hansen ankom Ravensbrück, kom Gudny Høegh-Omdal, Sigrun Gauslaa og Astrid Dalseid –i begynnelsen av juni 1943. Det ble hardt arbeid fra morgen til kveld på konfeksjonsfabrikken, der det ble laget uniformsutstyr og fangeklær. Mary Hansen jobbet på Siemens-fabrikken
Nesten ett år senere ankom Henriette Bie Lorentzen.
— Hun var gravid og ble torturert på Arkivet. Hun kom senere enn de andre fordi hun måtte føde barnet sitt først. En vennligsinnet lege fikk barnet i sikkerhet hos søsteren hennes. Henriette ble sendt til Ravensbrück like etter fødselen, forteller Kristensen.
Ingen av de fem kvinnene fra Agder hadde barn i leiren. Men det var det mange andre som hadde. Barna ble overlatt til seg selv – og sulten – mens mødrene arbeidet. De fleste av barna døde.
Konstant frykt
— Dette er fem historier som forteller en større historie om andre verdenskrig. Det er fem eksempler på vanlige kvinner fra Agder som ble sendt til Ravensbruck der de var helt overlatt til SS. De levde med en konstant frykt for å miste livet, sier Gro Kvanvig.
— Angsten for ikke å overleve lå latent hele tiden. Vi var redde, det fantes ingen lover, du var helt og holdent overlatt til SS, de gjorde som de ville. Vi hadde en fatalistisk innstilling, du måtte bare overleve en dag av gangen, forteller Mary Hansen om dødsangsten til Stiftelsen Arkivet.
8. april 1945 ble de norske og danske fangene som befant seg i Ravensbrück, hentet av svensk Røde Kors. Den 27. april ble Ravensbrück evakuert. Da var det 18 000 fanger igjen i leiren. Både Kvanvig og Kristensen tror det var samholdet mellom de norske fangene som reddet dem. De tok vare på hverandre i leiren.
Engasjerte kvinner
Kvanvig beskriver de fem kvinnene som engasjerte. Noen skrev bøker om det de hadde opplevd. Flere engasjerte seg i ulike typer fredsarbeid og kvinnearbeid.
— Selv om det blir lenger og lenger siden krigen, er det viktig at vi gjør disse historiene kjent, sier Gro Kvanvig.
Utstillingen «Vi skal leve» skal stå på Arkivet i ett år. 27. - 28. februar blir det også et seminar med fokus på kvinner i krig.