Rapporten, som kommer til å veie tungt i det videre arbeidet rundt et litteraturhus i Kristiansand, konkluderer med at de allerede etablerte litterære miljøer og aktører er positive til et nytt litteraturhus i Kristiansand. Det vil gi byen og regionen en sårt tiltrengt arena for formidling, debatt og læring. En arena for å drøfte smått og stort i litteratur-, kunst-, kultur— og samfunnsspørsmål. Vi har et nokså stort og aktivt litterært miljø, og flere forfattere som er viktige også nasjonalt. Men vi møter dem sjelden. Vi har ikke noe sted å treffes. Og ny arena for den offentlige samtalen i Kristiansand kunne vi trengt. I dag sitter ulike miljøer på ulike tuer og har ikke noe naturlig treffpunkt. En ny scene hvor publikum er viktige, i møte med akademia, kultur- og samfunnsliv, kunne forandret «samtalen» i Kristiansand. Det kunne utvidet den. Det kunne vært bra.

Men vil publikum komme? Er de interessert? Har dette appell utover de allerede frelste kretser? Det er ikke godt å si. Av og til handler det jo også om å fortelle folk at de faktisk har et behov de ikke selv vet om. Og det kan godt hende at det blir den viktigste jobben for forkjemperne som nå skal arbeide videre med saken. Rapporten er som ventet et argument for. Hadde det litterære miljøet på Sørlandet selv tvilt for mye på prosjektet hadde det ikke vært liv laga.

Den forrige regjeringen bygget mye kulturell infrastruktur. Det har vært en byggeboom av kultur- og konserthus land og strand rundt. I en undersøkelse Aftenposten skrev om i går, topper Kilden som det absolutt dyreste med sine nesten 1,7 milliarder kroner. Også flere litteraturhus har reist seg. Enger-rapporten, som evaluerte kulturløftet, viste at økt tilbud ikke er lik økt bruk. Men litteraturhusene blir foreløpig sett på som suksess. Folk er interessert i å snakke sammen.