— Vi ønsker å belyse hvordan de levde i Ørkenen Sur. Det var en fyllingsplass, men ble til et samfunn med egne gater, egen borgermester og forsamlingshus. Det var et motstykke til det pengegriske Wall Street, sier regissør Dan Korneli i Thelmax.
Ørkenen Sur var opprinnelig en søppeltomt i Brooklyn i New York. Etter at stadig flere lykkesøkende nordmenn fikk problemer med å skaffe seg arbeid, ble søppelfyllingen løsningen. Uten verken penger eller husrom, ble pappesker, tønner og blikkplater redningen for dem. I 1921 bosatte de første seg der, og i løpet av årene økte innbyggertallet og standarden.
— Ørkenen Sur var et resultat av feilslått politikk, og ble også kalt Hooverville etter president Herbert Hoover, forteller Korneli.
Søker sannhetsvitner
I løpet av slumkoloniens 13-årige levetid, bodde trolig nærmere 400 nordmenn der, flere av dem fra Sørlandet. Mange nasjoner var representert, men nordmennene var i flertall. Da området ble sanert i 1934 bodde det omlag 700 personer i Ørkenen Sur, og innbyggerne fikk en kompensasjon som skulle hjelpe dem videre. Men ørkenlivet var tøft. Omtrent 40 nordmenn døde, som en følge av livet i slumkolonien.
— Vi trenger å få tak i flere sannhetsvitner, sier Korneli, vel vitende om at de som bodde i Ørkenen Sur ville vært godt over 100 år i dag.
Det amerikanske marerittet
— Mange ser på Ørkenen Sur som noe skamfullt, men om noen er etterkommere av de som har kommet ut av det og overlevd, så er det en suksesshistorie. En historie det er viktig å fortelle, legger han til.- Dette er en kontrast til hvordan vi har det, og til suksessen mange opplevde i USA. Vi føler historien har noe å fortelle oss i dag, sier Livar Hølland, daglig leder i Sanden Media.
Reddet ut sørlending
En av dem filmskaperne har vært i kontakt med, er Gladys Handeland fra Eiken. 76-åringen ble født i USA, og familien hennes bodde en times tid nord for Brooklyn. Det eneste hun hørte om Ørkenen Sur i sin oppvekst, var historien om da hennes far og bestefar reddet ut en sørlending og sendte ham hjem til Norge. At det var en norsk slumkoloni fikk hun aldri høre, og helt til forfatterne av boka "Ørkenen Sur" tok kontakt med henne, har hun trodd det het Ørkenens Ur.
— Jeg tenkte aldri på dette før de kontaktet meg. Jeg har haugevis av norskamerikanske venner, men ingen har snakket om dette. Om de ikke visste det, eller om de var flaue, vet jeg ikke. Hvorfor har det blitt tiet om dette? Men vi har vel en tendens til å glemme det vonde og såre. Jeg skulle ønske jeg visste mer, og synes det er trist at min far ikke har skrevet noe om dette, sier Handeland.
Film fra slummen
Til filmen har Korneli fått et fem-seks minutters filmklipp fra Ørkenen Sur, laget tidlig på 1930-tallet. I tillegg brukes det en teknikk som lager 3D-effekt av stillbilder fra kolonien. Intervju med etterkommere vil også utgjøre en stor del av filmen, deriblant etterkommerne av den norske misjonæren Karl Holm. Han tok Ørkenen Sur under sine vinger, og sammen med Blå Kors, Frelsesarmeen og Sjømannskirka bidro han med klær og mat. Han var også den som ga slumkolonien navnet Ørkenen Sur, etter israelsfolkets ørkenvandring.
- Med på å nyansere bildet av amerikafarerne
Boka "Ørkenen Sur" har solgt drøyt 5000 eksemplarer. Forfatter Roger Kvarsvik ser fram til tv-dokumentaren.
— Før boka kom, var det ingen som visste hva Ørkenen Sur var. Kun noen sjøfolk i 90-årene. Nå har det vært innslag på radio og tv, og mange har fått kjennskap til det. Det er med på å nyansere bildet av amerikafarerne. For det gikk ikke bra med alle, sier historikeren Roger Kvarsvik.Sammen med folkeminnegranskeren Thor Gotaas ga han ut boka i 2010. I 2013 kom andre utgave, og totalt er det solgt drøyt 5000 eksemplarer, noe som er bra i sjangeren sakprosa.
Både Kvarsvik og Gotaas er delaktige i filmprosjektet, og håper flere sannhetsvitner nå kan stå fram.
— Under depresjonen ble flere hjemløse, og de ville ikke ta kontakt med sine kjære. Det var skambelagt, men det var konjunkturene som førte dem dit, sier han.
NRK: - Veldig spennende norsk historie
NRK har ikke bestemt når "Ørkenen Sur" skal vises, men lover å finne et godt sendetidspunkt.
— Det er for tidlig foreløpig, men vi skal prøve å finne en plass i sendeskjema som gjør at dokumentaren står ut. Det er en stor kabal, og vi må se det ferdige produktet først, sier Marie Sjo, prosjektredaktør i NRKs Eksternredaksjon.
— NRK ser potensial i historien. Dette kan jo også linkes opp til grunnlovsjubileet i år, sier Livar Hølland i Sanden Media.
Sanden Media har produsert flere dokumentarer for NRK, deriblant "Med rett til å kapre". Den ble sendt 1. mai 2013, og hadde over 500.000 seere.
— De jobber godt i Sanden Media, og jeg er imponert over hva de får til, sier Sjo.
— "Ørkenen Sur" er en veldig spennende norsk historie. Publikum setter pris på norsk historie, og jeg er glad for at vi kan fortelle en historie folk flest ikke kjenner, sier hun.