På Lumber er det satt opp en merkelig installasjon. Fire sensorer fanger opp bevegelser og gjør dem om til musikk. Slik kan klasse 8b lage komponere musikk uten å kunne spille et eneste instrument.
Armer og ben
Etter å ha analysert noen sanger, er det tid for første test med bevegelsessensorene.
— Gruppe 1 kan gå inn. Nå beveger bare rød seg, instruerer Marianne Laukvik, som er formidler gjennom Den kulturelle skolesekken.
Rytmer og melodier strømmer ut av anlegget ettersom elevene beveger seg. Hver av de fire sensorene har hver sin sone på gulvet som de reagerer på. Jo flere som beveger seg, jo mer lyd kommer det ut.
Laukvik demonstrer hvordan sensorene reagerer både når hun går og når hun veiver med armene. Ungdommene fniser litt, men tar etter bevegelsene hennes. De går hopper og flakser rundt i rommet samtidig som musikken strømmer ut i rommet.
Skal ha det gøy
«Alle komponerer» er utlånt fra Nasjonalmuseet i Oslo, og er på reise gjennom Den kulturelle skolesekken i Vest-Agder. I løpet av to uker skal hele Møvig skole og Samfundet skole få bryne seg på bevegelsessensorene.
— Hvorfor gjør dere dette? - Målet er at elevene skal ha det gøy. De lærer å organisere seg og de lærer om komposisjon. Jeg tror de fleste kommer ut med en mestringsfølelse, samtidig som at de forstår hvor vanskelig det faktisk er å komponere en sang, forteller Marianne Laukvik.
Laukvik mener at elevene har vært positive til prosjektet:
— Det tar litt tid før de blir varme i trøya, men så føler de at de kan mestre det, og organisere lyden sammen. Alle klassene har vært kjempeentusiastiske.
Komposisjon
Før ungdommene skal komponere sine egne musikkstykker får de en liten introduksjon til komposisjon.
— Hvordan er en sang bygget opp, spør Laukvik.
— Melodi, vers og refreng svarer elevene i tur og orden.
Utover bordene ligger det lange hvite ark og teip. Gruppene med elever samler seg rundt arkene og komponerer sine egne musikkstykker. De tester litt i sensoren. Er oppbyggingen rett? Og hvilken lyd kommer det når de går eller vifter med armene? Til slutt framfører elevene det de har skapt for hverandre.
— Veldig moro
Vetle Martinus Fjørtoft (13) fikk i oppdrag å dirigere sin gruppe.
— Det var veldig rart, og det var litt vanskelig å få det helt presist. Lyden kom ikke med en gang, men det gikk bra til slutt, sier han til Fædrelandsvennen.
Han synes at det var gøy å prøve sensorene:
— Det var ganske morsomt. Man forventer liksom ikke at det skal komme lyd når en beveger seg.
Ingeborg Tveide Jensen (13) er enig:
— Det var veldig moro. Vi kunne gjøre så mye forskjellig, sier hun.