Denne historien inspirerte også i sin tid musikalskredderne Rodgers og Hammerstein til musikalen "The King and I", filmet i 1956 med Yul Brynner og Deborah Kerr. Året er 1862 og den unge engelske enken Anna Leonowens ankommer Bangkok med dampskipet Newcastle. Bak seg har hun et meget omtumlet liv, et liv som har gjort henne uredd, sterk, frittalende og ukonvensjonell. Bak seg har hun også flere måneders korrespodanse med kong Mongkut av Siam. Det er blitt bestemt at Anna skal undervise kongens eldste sønn i engelsk, litteratur og naturvitenskap. I løpet av kort tid markerer hun sin velutviklede rettferdighetssans, sine kunnskaper, sin formidlingsevne og sitt kjappe, muntlige vidd. En egenskap som ofte kan være sjarmerende, om den presenteres på en balansert måte. Og se: Kongen selv blir inntatt i Anna. Under en annen sol i en litt annen tidsregning, hadde det vel blitt et par av dem. Her forstår vi, gjennom kryptiske replikker, høflige omskrivninger og meget tekkelige bevegelser, som selskapsdans, at det ulmer store glør under frasene og etiketten. Men Anna Leonowens ble mer enn et spenningselement i kongens personlige liv, han hadde forøvrig en stab hustruer og konkubiner, samt omkring et halvt hundre barn. Hun ble en aktiv hjelpende hånd i en turbulent tid, hvor Siam var truet av heftige interne splittelser og europeiske kolonimakter med enøyd trang til å regjere. "Anna og kongen" er malt med bred pensel. Farverike tablåer, glitrende dekorasjoner og en scenografi som er like utsøkt som det billedmessige på kostbare porselenskopper. Men: Det er ofte en fare forbundet med slike storstilte oppstillinger på film. Oppstillingene kan bli storslåtte plakater, som stjeler nerven i filmen. Det hele blir bløt nougat for øyet, men det blir ikke noe mer. Og det skjer iblant her. Men selve historien er så fengslende i seg selv, at en film av langt mindre talentmessig gehalt, ville ha føltes interessant, faktisk. Når da to skuespillere med utstråling, formbevisshet og stor forståelse for en karakter og en situasjon, blir dette malerisk og fengslende. Men det blir ikke et eneste fnugg mer. Dramaet mangler en indre, overbevisende glød, og situasjonene dirrer aldri, de viser ikke tenner. La meg gi dere et slags bilde, så konklusjonen trer tydeligere frem: "Anna og kongen" er en film der alt serveres på et stort bord med hvit duk og utsøkt bestikk, i et lokale med diplomatiske kelnere og en fornem hovmester voktende i bakgrunnen. Anna og kongen.
USA 1999. Regi: Andy Tennant.
Produsent: Lawrence Bender. Ed Elbert.
Manus: Steve Meerson og Peter Krikes, basert på dagbøker av Anna Leonowens. Skuespillere: Jodie Foster. Chow Yun-Fat. Bai Ling. Tom Felton. Melissa Campbell. Deanna Yusoff.