Seks uniformerte politimenn var til stede da Per Fronths utstilling ble åpnet i James Anderson Fine Arts Galleri i London torsdag kveld. Men ingen demonstranter dukket forstyrrende opp. Alt gikk fredelig for seg, opplyser galleriet, men det var «very busy». Det var flere hundre mennesker innom ved åpningen, og stor interesse for bildene som Per Fronth har tatt fra en tradisjonell britisk revejakt, en svært omdiskutert jaktform. Dyrevernere hadde truet med demonstrasjoner og fikk mye oppmerksomhet i mediene på forhånd.— Jeg er glad for at det ikke ble demonstrasjoner. Hvis de hadde kommet kunne det lett oppstått en ukontrollert situasjon. Men det var mye politi, og til slutt ble de så nysgjerrige at de kom for å se utstillingen, engelske bobbies i full mundur, forteller Fronth på telefonen fra London. Han har foreløpig solgt et par av bildene, men salget tar han helt med ro, han vil ikke at egen suksess skal bli målt mot penger.- Man legger ned så mye arbeid i dette, så jobber man fram salg etter hvert.- Skaper utstillingen din debatt?- Jeg håper at utstillingen bidrar til en positiv debatt. Reaksjonene var enormt positive. Det var jegere til stede på utstillingen og folk som har synspunkter imot revejakt. Folk kom også og fortalte at det var interessant, for bildene viser en side de aldri ser. Man kan på en måte forstå hvorfor de hopper opp på hesten, de gjør det ikke for å drepe reven, de gjør det for å ri.- Det ser flott ut?- Ja, og det er sikkert gøy også. Det er den adrenalininnsprøytningen de får av det som er viktig, sier Per Fronth. Han har det travelt, for han skal prøve å rekke et fly hjem til Fredrik Skavlans direktesendte fjernsynsprogram på kvelden.Torfinn Arntsen, kristiansander og førstesekretær ved den norske ambassaden i London, var også til stede ved åpningen av utstillingen.- Det var en flott utstilling og mye folk, også fra Kristiansand. Det var mange som hadde tatt turen for å være til stede under åpningen.- Ble det debatt om bildene?- Ikke på de premisser man kunne forestilt seg på forhånd etter å ha lest den britiske pressen. Det var kunsten som ble diskutert. Alle jeg snakket med var begeistret for det de fikk se, sier Arntsen.