Motorsykkelulykken som satte stopper for fjorårets maikonsert, så ut til å være glemt. Riktignok måtte 55-åringen sette seg ned midtveis ut i konserten

med gitarkamerat Richard Bennett, men det var for å ta seg en kopp te. Han

er da engelskmann, må vite.

Gitaristen vekslet mellom klassikere fra tiden med Dire Straits og solomateriale og spilte 17 låter. Han fikk publikum på sin side allerede en halv time ut i konserten med en følsom versjon av «Romeo and Juliet».

Stående applaus og trampeklapp så ut til å være en velkommen overraskelse for bandet som leverte en oppvisning i godlyd i over to timer.

Varierte besetningenEn gnistrende versjon av «Sultans of Swing» ble fremført med et kjerneband bestående av to gitarer, bass og trommer som i gamle Straits-dager. Folk stormet fram til scenekanten. Der og da fremsto Knopfler som et paradoks.

Han er det stikk motsatte av en gitarposør og lar musikken tale for seg.

— Alle er multiinstrumentalister, bortsett fra meg, sa han og introduserte sin keyboard-spiller Guy Fletcher på kassegitar.

Kledelige variasjoner i besetningen laget dynamikk i lydbildet. Det kom godt med, især på noe av det nye, mer anonyme materialet. Straits-låta «Walk of Life» ble fremført med ståbass og trekkspill, og nye «Song for Sonny Liston» satt som et skudd i gammel bluesdrakt med Knopfler sittende med el-gitaren, akkompagnert av trommer og ståbass.

Han vekslet mellom Fender- og Gibson-gitarer og en og annen gang en National metallgitar. Sjefen sjøl hadde to lakserøde Marshall-forsterkere i ryggen.

Halve Dire StraitsMidtveis ut i konserten annonserte han at det var tid for rock'n'roll igjen. En monumental kvarter lang versjon av Straits-klassikeren «Telegraph Road» ble avsluttet med en rykende solo.

Halve Dire Straits var på scenen i Oslo fredag. Foruten Knopfler, har både Fletcher og trommeslageren Danny Cummings spilt i bandet. Bennett og bassisten Glenn Worf har fulgt Knopfler i flere år, mens Matt Rollings (keyboards) er nykommer og debuterer også på trekkspill på turneen.

Trampeklapp ga uttelling med ekstranumre. «Brothers in Arms» ble møtt av «tente» mobiltelefoner av folk som tok opp lyd og bilde, og en og annen lighter. Deretter fulgte «Money for Nothing», «So Far Away» og «Our Shangri-La».

Mark Knopfler spilte disse låtene:

«Why Aye Man»

«Walk of Life»

«What it is»

«Sailing to Philadelphia»

«Romeo and Juliet»

«Sultans of Swing»

«Done with Bonaparte»

«Back to Tupelo»

«Rudiger»

«Song for Sonny Liston»

«Boom, like that»

«Speedway at Nazareth»

«Telegraph Road»

«Brothers in Arms»

«Money for Nothing»

«So Far Away»

«Our Shangri-La»