BYKLE: — Du vet: det er bedre at jeg gir folk et spark i ræva enn et slag i ansiktet. Sparker jeg deg bak hjelper jeg deg framover, mens et slag i ansiktet setter deg bare tilbake, humrer Marco Evaristti.

Den dansk-chilenske kunstneren sitter i en hytte på Hovden og røyker og snakker. Det har han gjort lenge, og han skal gjøre det ennå en stund før han går og møter ordføreren og 30 andre inviterte til forsoningsfest i en gamme.

Det var ordfører Jon Rolf Næss (Ap) han røk uklar med i begynnelsen av mars etter at han hadde tatt seg den frihet å male den frosne Rotebekken på Hovden rød.

MYE Å FORTELLE: Marco Evaristti er opptatt av å forklare hvorfor han vil mer enn å provosere med kunsten. Foto: Sondre Steen Holvik

Kunstverket "The Red Crack Project" lignet påfallende på et kvinnelig kjønnsorgan, men ordføreren fyrte seg først og fremst opp over at Evaristti ikke hadde spurt om lov og at han malte naturen med et stoff ingen kunne vite hva var. I danske medier ble det hetende at Evaristti hadde ertet på seg "hele Norge", men i ettertid har det vist seg at hovdenfolket for det meste synes stuntet hans var morsomt og harmløst.Fargestoffet har vist seg å være det samme fruktfarvestoffet som gjør danske pølser røde, og nå er kunstverket smeltet vekk. Evaristti vendte denne helga tilbake til åstedet, og med seg hadde han fire medarbeidere fra Evaristti Studios. Firmaet driver med arkitektur såvel som kunst, og har kontor i både Bangkok og København. Nå skal de tegne fritidsboliger på Hovden.

Trassig karisma

Evaristti som fylte femti sist torsdag, utstråler en karismatisk og jovial trassighet. Visuelt kan han minne om en bror av George Clooney, og antrekket er hvit skjorte og skinnbukser. Rundt i hytta sitter crewet henslengt mens intervjuet pågår.— Det føles godt å være tilbake. Sist dro jeg raskt herfra mer eller mindre inkognito, og det var ikke så behagelig. Men når jeg i går satt i en restaurant og spiste, var det flere som tydelig gjenkjente meg. Flere nikket og smilte og noen gav meg tommelen opp, sier Evaristti. Han har tidligere fortalt hvordan han legger miljøtematikk i det han gjorde her i mars.

— Du legger ikke merke til at isen smelter hvis det bare er en vanlig foss. Men når den er rød får det deg kanskje til å legge merke til forandringene på en annen måte. Jeg er opptatt av klimaspørsmål og vil få folk til å tenke over hva som skjer med planeten vår, sier Evaristti.

KUNSTVERKET: Med "The Red Crack Project" skaffet Marco Evaristti Hovden oppmerksomhet i medier langt utenfor landets grenser.

Kunst-terroristHan sier han har forelsket seg i Hovden, og han har aldeles ikke tenkt å gi seg med den røde fossen og den røde stigen han malte på Hartevann i mars.

— Hovden bør takke ja til ideen min om å gjøre den røde fossen til et permanent varemerke. Det vil gjøre bygda kjent i langt større grad enn nå. Jeg har allerede neste ide klar: I desember skal jeg lage en rosa sky over Hovden, sier han med stjerner i øynene.

— Da skal jeg fire meg selv ned fra et helikopter med et bombebelte av elleve røde røykgranater, akkurat som en ekte kunst-terrorist, ler han.

Stuntet har han forsøkt før i Østerrike, men det ble delvis mislykket fordi helikopterpiloten ikke ville fire ham helt ned i skyen som var utsett til å farges rosa.

— Denne gangen har jeg fått en pilot til å love å fire meg helt ned i skyen, så dette blir bedre, sier han med overbevisning.

CREW: Arkitektlaget samlet bark og inspirasjon på stedet hvor de skal tegne 100-150 fritidsboliger. F.v. Malou Erritzøe, Greta Bacalim, Marco Evaristti og Serge Ghiaur. Foto: Sondre Steen Holvik

Afrikansk ape— Du er en dansk-chilener som kommer og maler norsk natur rød. Forstår du at dette kan virke provoserende?

— Både ja og nei. Årsaken til reaksjonene er nok at her kommer det en liten, fremmed fyr og gjør noe de ikke er vant til. Da må de demonstrere at de har makt og at ikke sånne som meg skal komme her og forstyrre. På den annen side: hvem har fortalt deg at naturen her tilhører deg? Norge, naturen eller sneen tilhører ikke dere eller noen andre. Du kommer fra den samme afrikanske apen som jeg gjør, og det er bare en tilfeldighet at du har havnet her. Det er av grunner som dette vi har så mange konflikter i verden, men planeten tilhører alle, sier Evaristti engasjert.

— Det vil være lett å anklage deg for å være oppmerksomhetssøkende mer enn noe annet. Mange av prosjektene dine har provoserende og makabre elementer.

— Det kan jeg ikke bry meg om, og dersom det er slik at jeg får et dårlig rykte av den grunn mener jeg det er verdt å ofre. Jeg vil ha dialog, og for å kommunisere må jeg først fange oppmerksomheten. Jeg ønsker å forandre måten folk tenker, og i nær fremtid vil de finne ut at jeg har rett, sier Evaristti.

Sadist eller moralist?

I Danmark er han en meget kjent kunstner. I anledning femtiårsdagen har Trapholt Kunstmuseum i Kolding nå en samleutstilling med de viktigste verkene hans. Her er det vist ting som får fossemalingen til å fremstå som mainstream. Hør bare:

"Helena & el Pescador". Ti blendere med vann sto fremme, og i hver svømte en gullfisk. Alle var tilkoblet strøm, og det var bare for publikum å trykke på knappen for å lage instant gullfisk-smoothie. Allerede på utstillingens første dag var den første gullfisken død. Det tok ikke lang tid før politiet forlangte strømmen stengt, og museet ble bøtelagt for dyreplageri. Noe av hensikten med utstillingen var å få publikum til å tenke over hvorvidt de var sadister (de som trykket på knappen), kikkere eller moralister.

— I retten ble vi frikjent for dyreplageri. Det ble ført beviser for at den mest humane måten å drepe en fisk er å kappe hodet av den. Jeg er villig til å ofre gullfiskens liv for å få deg til å tenke gjennom hvordan dyrene du spiser blir behandlet før du får dem på tallerkenen. Har du tenkt over hva du handlet på supermarkedet sist? Vi lever for å spise, og spiser ikke for å leve. Vi har et altfor godt liv. Dere i Norge har 400 milliarder kroner i et fond. Hva skal dere med det? Hvorfor ikke dele litt mer, spør Evaristti.

— Det er vel dem som mener vi deler en god del allerede.

— Ja, det er det samme i Danmark. Det er nesten som en konkurranse i å gi mest. Men samtidig ser jeg altså at mange, mange mennesker sulter og lider fremdeles, sier Evaristti.

I et annet kunstprosjekt, "Polpette al grasso di Marco" lagde han kjøttboller som delvis bestod av fett han hadde fått operert ut av sin egen kropp.

— Jeg ville sette fokus på overkonsumet. Jeg har brukt både blod, sæd og urin fra min egen kropp i kunsten. Jeg har til og med fått forgylt min egen avføring med 24 karat gull. Jeg har også brukt blod fra ofre for trafikkulykker. Dette er ting som gir en sjokkeffekt, og som bringer kunsten nærmere virkeligheten. Men som Picasso sa: samtidig er ethvert kunstverk en løgn, sier Evaristti.

Ble jøde

— Kom du til Danmark som flyktning fra Pinochet?

— Nei. Jeg kom til Dannmark som 23-åring, og det hadde andre årsaker. Livet mitt begynte ganske trist. Jeg vokste opp i en katolsk familie i Chile. Da jeg var 14 år fikk jeg vite av en nabo at jeg ikke var sønn av dem jeg trodde var mine foreldre. Moren min var jøde og hadde satt meg bort fordi hun skulle gifte seg med en mann som ikke visste at jeg eksisterte. Da jeg oppsøkte henne sto hun og hele familien i ferd med å flytte til Israel. Det viste seg at jeg hadde fire halvbrødre. Etter dette begynte jeg å studere judaisme og ble sionist, før jeg dro til Israel for å leve i en kibbutz, forteller Evaristti.

I Israel møtte han en kvinne han skulle gifte seg med og siden flytte til Danmark og få tre barn sammen med.

— Moren min så jeg igjen en gang i 2001 da jeg hadde en utstilling i Chile med disse fiskene og blenderne vi har snakket om. Det var mormor som tok kontakt, og da hadde moren min og mannen hennes flyttet tilbake til Latin-Amerika. Noen år senere fikk jeg vite at moren min var veldig syk i Israel, så jeg tok med meg to av barna for å hilse på henne. Dessverre var hun død før vi kom fram, og jeg har slått meg til ro med at jeg aldri får vite hvem faren min er, sier Evaristti.

Hyttefelt

Etter først å ha vært katolikk og jødisk-troende har han siden 1995 bekjent seg til buddhismen. De tre monoteistiske religionene er likevel et stadig tilbakevendende tema i kunsten hans. I "Forgive me Helena" har han lagt toraen, koranen og bibelen i et akvarium sammen med gullfisk.

— De tre hellige skriftene går etter hvert i oppløsning for så å bli spist av gullfiskene. Hvem trenger kunst for dekorasjonens skyld? Mye kunst lages for å tilfredsstille ditt intellektuelle ego, men min kunst skal også tilfredsstille det humanistiske egoet, sier Evaristti og stumper sigaretten.

Det er på tide å dra ut og besiktige tomta for det planlagte feltet av fritidsboliger han skal tegne. Det er snakk om en utvidelse av Nystøl-feltet med opp til 150 fritidsboliger. Ikke lenge etter står Evaristti i den røde jakka og myser ut over området sammen med arkitekt-crewet sitt. De tar med litt bark fra en av dvergbjørkene til å montere på sitt "inspiration board" i København.

— Vi skal ta litt asiatisk kultur og putte inn i den skandinaviske, og jeg kaller det zen-arkitektur med en liten twist. Husene skal få en slags skrudd normalitet. Fargene tenker jeg kan bli enten rødt eller sort, og de skal være orientert mot horisonten der borte, sier han og peker. I samme retning ser vi fossen han malte som nå ligger like hvit som før. Om ikke lenge er den smeltet bort.